Masseutbrudd av Heggspinnmøll
Den 13. mai ble årets første tilfelle av heggspinnmøll registrert på Skogskader.no, med observasjon fra Gjøvik. Den tidlige våren i år har ført til at utbruddet trolig startet tidligere enn normalt. Siden da har det kommet flere rapporter fra kommuner i Innlandet og via Skogskader.no, som tyder på at utbruddet er omfattende også i år. Skader observeres i stor grad i de samme områdene som i fjor: rundt Mjøsbassenget, langs Lågen, Gausa, Glomma, samt ved Randsfjorden og andre vassdrag. Her ses heggtrær innkapslet i hvitt silkespinn, uten bladverk, og trærne skiller seg tydelig ut i det ellers frodige landskapet.
Heggspinnmøll: En Plage for heggtrær
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er en liten sommerfugl med hvite vinger og svarte prikker. Arten har en ettårig livssyklus, der egg legges på heggetrær (Prunus padus) om høsten. Når våren kommer, klekkes larvene og danner kolonier som spinner silkenett som beskytter dem mens de spiser bladene på treet. Ved større utbrudd kan hele trær bli innkapslet i spinn.
Heggspinnmøll larvene har fullstendig ribbet et tre for blader og innkapslet det i et lag silkespinn. Foto: Ruben Eik Birkeland
Utbredelse og sykluser
Heggspinnmøllen finnes naturlig i store deler av Europa og Asia. I Norge forekommer den særlig i lavlandet i Sør-Norge, og er mest kjent for masseutbrudd på Østlandet. Arten har en viss syklisk opptreden, med større utbrudd omtrent hvert 10–15 år, med tidligere topper blant annet i 1995 og 2005/2006. Klima, spesielt milde og varme vår- og sommertemperaturer kan påvirke både omfanget og hyppigheten av utbrudd.
Skader og håndtering
Infiserte heggtrær mister raskt bladene sine, noe som gir trærne et dødt og forfallent utseende. Heldigvis klarer trærne som oftest å sette nye blader på sensommeren etter at heggspinnmøll larvene har forpuppet seg og klekket.
Gjentatte angrep over flere år kan derimot svekke trærne, noe som i sjeldne tilfeller kan føre til tredød.
Bekjempelse kan gjøres ved å fjerne larver og spinn manuelt – for eksempel ved å spyle dem bort med vann, eller ved å beskjære angrepne greiner tidlig i sesongen. Slike tiltak kan ha effekt lokalt, men har begrenset betydning ved større utbrudd. Naturlige fiender som snylteveps spiller en viktig rolle i å regulere bestanden over tid. I tillegg styrker trærne sitt eget kjemiske forsvar etter angrep, noe som gjør bladverket mindre attraktivt for larvene og kan redusere risikoen for nye angrep senere.
Her er det fortsatt noen blader igjen, men det er ikke lenge til de også er borte. Foto: Ruben Eik Birkeland
Ny observasjon: Rognspinnmøll
I tillegg til heggspinnmøll er det i år også observert utbrudd av rognspinnmøll. Denne arten ligner i både utseende og atferd, men går utelukkende på rogn. Foreløpig er rognspinnmøllen hovedsakelig observert på yngre trær, og omfanget av utbruddet er foreløpig mindre kjent.
Begrenset økonomisk betydning
Det dramatiske uttrykket som følger med angrep fra heggspinnmøll og rognspinnmøll kan gi inntrykk av alvorlig skade, men konsekvensene for trærne er som regel små. Fordi begge artene er vertsspesifikke – heggspinnmøllen på hegg og rognspinnmøllen på rogn – er omfanget begrenset til enkelte treslag. Angrepene har derfor liten betydning for skogbruket, både økonomisk og økologisk. I tettbygde strøk, parker og hager kan de likevel oppleves som sjenerende, særlig der hegg og rogn brukes som prydtrær eller leplanting.
Oppfordring til å melde fra om funn
Vi anbefaler alle å melde fra om funn av heggspinnmøll, samt andre skader på trær eller skog, på Skogskader.no. Dette vil bidra til å overvåke og håndtere utbruddene bedre.