Ungskogpleie – eget arbeid og bruk av skogfondsmidlene
Ungskogpleie er et viktig skogkulturtiltak. De investeringene som foretas skal være faglig, økonomisk og miljømessig forsvarlige. For bruk av skogfond og tilskudd, er det kommunen som godkjenner arbeidet i henhold til forskrifter.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Publisert 01.02.2013 av Administrator
Ved arbeid i egen skog skal egeninnsatsen i skogkultur kunne verdsettes på nivå med leid arbeid. Dette forutsetter at kostnaden per dekar da må baseres på normal prestasjon og akseptabel timepris.
Ungskogpleie er produktutvikling
Ungskogpleie er å fristille et riktig antall av de beste trærne, av det beste treslaget, jevnest mulig fordelt over arealet. Ungskogpleie påvirker i sterk grad bestandsutviklingen. En reduksjon av treantallet på et tidlig stadium i bestandets utvikling gjør at flest mulig av de gjensatte trærne også får en mulighet til å nå minste økonomisk drivverdige dimensjon innen første ordinære tynning. Tettheten i bestandet og konkurranseforhold de første 40 leveårene synes mest avgjørende for de indre egenskaper i stammens mest verdifulle del, rotstokken. Mer enn halvparten av stammens verdi knyttes gjerne til denne.
Prinsipp for verdsetting av eget arbeid i ungskogen
Ved rett tiltak er det lønnsomt å utføre ungskogpleie i sin egen skog. Egeninnsatsen i skogkulturarbeid skal kunne verdsettes på nivå med leid arbeid. Dette forutsetter at kostnaden per dekar da må baseres på normal prestasjon og akseptabel timepris. De investeringene som foretas skal være faglig, økonomisk og miljømessig forsvarlige. For bruk av skogfond og tilskudd, er det kommunen som godkjenner arbeidet i henhold til forskrifter.
Tidlig er billigere og bedre enn seint!
Prestasjonskurvene fra Håndbok i ungskogpleie (se figur), utarbeidet av Prosjekt Ungskogpleie i Hedmark (1989), gir en god norm for vurdering av det som anses normal prestasjon i ungskogpleie ved en rasjonell arbeidsordning.
Ser man på prestasjonsfiguren, er det lett å skjønne at tidlig ungskogpleie er mer rasjonelt enn når høyden i bestandet er større.
Eksempel:
Figur. Prestasjonskurvene fra Håndbok i ungskogpleie, utarbeidet av Prosjekt Ungskogpleie i Hedmark (1989).
Hvis man går inn i bestandet ved 2 meters høyde, og rydder vekk 300 stammer per dekar, vil prestasjonen ligge på ca. 11 dekar per dagsverk. Med en timesats på kr 250 vil kostnaden være kr 170 per dekar. Venter man til bestandet er 4 meter, rekker man normalt over kun 8 dekar per dagsverk. Dekarprisen blir da kr 235, dvs. nesten 40 % dyrere!
I dette eksempelet kan skogeieren drive ungskogpleie på nesten 40 % større areal, til samme kostnad.
Med mindre det er spesielle grunner for å vente (f.eks. risiko for elgskader), vil det som regel være mest lønnsomt å gjennomføre ungskogpleie før bestandet er 4 meter høyt.
Når det gjelder hvilken timesats skogeier kan beregne seg for eget arbeid i skogen, er det rimelig at en skogeier som selvstendig næringsdrivende skal kunne verdsette sitt arbeid på linje med leid arbeidskraft. Men da må også prestasjonen være deretter. Legges dette til grunn vil enhetskostnaden (kr per dekar) kunne ligge på nivå med normalsatser for leid arbeid.
Nåverdien av et G23-bestand er omtrent 400 % større enn et bestand med bonitet G11. Gode boniteter tåler derfor større investeringer enn lavere boniteter.
Boniteten styrer også lønnsomheten
Tradisjonen i Norge – som i de andre nordiske land – har vært å drive skogen med relativt høy tetthet for å sikre høy virkesproduksjon, jevn kvalitet og også gode styrkeegenskaper. Innenfor rammene av et moderne, bærekraftig skogbruk er det sentralt at man på en kostnadseffektiv måte fremskaffer ønsket kvantum av homogent råstoff av mest mulig riktig kvalitet.
På samme måte som man ved planting varierer antall planter etter boniteten, kan man også variere antall fristilte framtidstrær. På høgere boniteter er det god økonomi å fristille flere framtidstrær enn i bestand på svakere mark. En god bonitet G23 forsvarer kostnaden med å fristille ca. 250 stammer, mens 120 fristilte framtidstrær per dekar på bonitet G11 kan være godt nok her. Det er vesentlig å framheve at man ikke skal redusere treantallet ned til f.eks. 120 per dekar, men at ca. 120 trær skal være fristilt, dvs. fri fra negativ konkurranse. Innimellom kan det stå flere mer eller mindre indifferente trær.