Os: Mer dialog trengs for at rein- og jordbruksnæringa skal løse beitekonflikt

I mange år har det vært konflikter mellom jordbruksnæringa og reindrifta i Os kommune. Konflikten skyldes at tamrein går utover grense til reinbeiteområdet og kommer inn på innmark og utmark. Omfanget av rein som går utover reinbeiteområdet varierer mellom år og er avhengig blant av hvordan driftsforholdene er på det tidspunktet reinen oppholder seg i det aktuelle området.

Publisert 10.02.2023

Prosjektet framtidsrettet rein- og jordbruksdrift i området med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag ble etablert etter initiativ fra Os kommune og statsforvalterne i Hedmark og Trøndelag. I tillegg til de som tok initiativ til prosjektet har representanter for de to næringene og Tolga kommune deltatt i styringsgruppa for prosjektet.

Statsforvalteren i Innlandet har hatt prosjektledelsen for prosjektet. Prosjektet ble gjennomført i perioden 01.01.2019 til 01.07.2021.

Bakgrunn for prosjektet

Det har vært en langvarig konflikt mellom reindrifta og jordbruket i Os kommune, særlig i området ved Narjordet-Tufsingdalen, knyttet til reinen sin bruk av arealer utenfor reinbeitedistriktet. Begge næringene er marginale næringer der tilgangen på arealer med god kvalitet er avgjørende. Situasjonen der reinen til stadighet går utenfor distriktsgrensene og inn på innmark og utmark som er viktig for jordbruksnæringa er krevende for begge næringene og fører til stadige konflikter. Slike arealkonflikter eksisterer også i andre områder.

Mandatet og gjennomføring

Mandatet ble gitt i reindriftsforhandlingene for 2019 og var omfattende. Det omhandlet rutiner for kommunikasjon mellom parter i konflikt, foreslå konfliktforebyggende tiltak, kartlegge beiteressursen i området og utviklingspotensial for begge næringer og se på og tydeliggjøre handlingsrommet i regelverk og forvaltning. Etablering av sperregjerder var en del av det opprinnelige mandatet, men ble tatt ut etter at det ble inngått et rettsforlik om etablering av slikt gjerde våren 2019.

Mye tid ble brukt til å få forståelse av situasjonen sett fra de to ståstedene. Det ble tidlig etablert en avtale om kommunikasjon når reinen kom inn på innmarka. Denne avtalen fungerte etter forholdene bra mens prosjektet pågikk. Norsk institutt for naturforskning ble leid inn av prosjektet for å kartlegge beiteressursene. Kartleggingen viser at det er gode beiter i området og at produksjonen av biomasse har økt de siste 40 årene. Sperregjerde er etablert etter prosjektets avslutning. Os kommune i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet ga, uavhengig av prosjektet, et tilbud til jordbrukerne i området og inngjerding av innmark som er konfliktforebyggende tiltak. Dette ble avslått. Det ble ikke gått videre inn i konfliktforebyggende tiltak eller utviklingspotensial da det etter vår vurdering krever et helt annet og gjensidig tillitsforhold en det som var mulig å etablere i et halvannetårig prosjekt.

Konklusjon

Vi har gjennom prosjektet fått bekreftet at åpen og god dialog mellom aktørene er veien for å komme videre. Skal rein- og landbruksnæringa lykkes med å løse konflikten seg imellom, er vi avhengig av at det er samarbeid, tillit og respekt mellom næringene. Tillit er den første forutsetningen for å kunne etablere konkrete tiltak som kan bidra til å redusere konflikten.

Ved å møtes, bli informert, lytte aktivt og diskutere ut fra næringenes ofte ulike ståsted økes kunnskapen og forståelsen for hverandres utfordringer. Det legger grunnlaget for å respektere hverandre og på sikt også for en økt tillit mellom næringsutøverne – og vilje til å finne løsninger på konflikten.

Utdrag fra rapporten:

"Skal rein- og landbruksnæringa lykkes med å løse konflikten seg imellom, er vi avhengig av at det er samarbeid, tillit og respekt mellom næringene. Utviklingen utover i prosjektperioden var god, men det ble noen tilbakeslag i de perioder hvor reinen gikk inn på innmark. Dette er i stor grad styrt av vær og føreforhold og sånn sett nærmest forutsigbart, men ikke mindre konfliktfylt. Å stå i konfliktsituasjoner krever raushet og klokskap fra de som ikke sitter midt i konflikten slik at deres bidrag ikke bidrar til at konflikten eskalerer. Dette gjelder både forvaltningen og næringsorganisasjonene som må være bevisst sin rolle."

I rapporten kommer vi med en anbefaling om at de møtearenaer som er skapt gjennom prosjektet utvikles videre. Og at det etableres noen nye arenaer. "Det vil si at en dialog mellom statsforvalterne, kommunen og næringene fortsatt vil være prioritert jfr 3.2.2 pkt 2.1. Statsforvalteren i Innlandet er foreslått å ta ansvar for at denne møtearenaen videreføres. Kommunikasjonsavtalen som skal sikre dialog i vinterbeiteperioden må bestå og utvikles. Statsforvalterne tar initiativ slik at denne avtalen evalueres og revideres årlig."

Spørsmål om utvidelse av reinbeiteområdet er et spørsmål som mange er opptatt av og blir også tatt opp i rapporten. 
"Forutsetningen for at det skal være mulig å ta opp spørsmålet om tilpasning av grenser, er etter vår vurdering at det eksisterer en helt annen tillit mellom næringene i området enn det vi har nå. Når tiden eventuelt er moden for det slik at spørsmålet kan tas opp igjen, er det helt nødvendig at konsekvensene av grenseendringene for begge næringer og andre utmarksinteresser blir utredet i sin helhet før saken eventuelt legges fram for Stortinget."
 

 

Kartlegging av beiteressursene – Norsk institutt for naturforskning rapport 1946:2021

Fremside av rapport

Rapporten er utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag av prosjektet «Fremtidsrettet rein- og jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag». Deres oppdrag ble definert til å kartlegge beiteressursene i de utvalgte områdene, samt komme med et forslag til hvordan områdene kunne utnyttes best mulig med tanke på reindrift.

Dette har sin bakgrunn i mandatets punkt om beitekartlegging innenfor Fæmund vinterbeitedistrikt, samt oppdraget om å kartlegge utviklingspotensialet for begge næringer.

I rapporten legges det frem forslag på hvordan reindrift kan drives best mulig (optimalt) innenfor dette området per i dag, med tanke på de vinterbeiteressursene som er tilgjengelig.

Dette er kun beitefaglige vurderinger for en optimal og god ressursutnytting og er NINA’s faglige innspill.

Eventuelle avveininger oppimot andre brukerinteresser, eksisterende lovverk, distriktsgrenser, reintall osv. var ikke en del av formålet med undersøkelsen.
Om arealer utenfor reinbeitedistriktets grenser skal tas i bruk, vil dette i så fall skje i overenstemmelse og etter avtaler med grunneiere, rettighetshavere m. fl.