- Våre folk på Stortinget er nøkkelpersoner for hele Innlandet

Med 130 lokale, regionale og nasjonale politikere i salen på årets Treffpunkt Innlandet, innledet Storberget med å presentere hver enkelt av de 13 stortingsrepresentantene fra Innlandet. - Disse er viktige nøkkelpersoner, for oss alle, uansett partitilhørighet, sa statsforvalteren og fremhevet komitéene de sitter i og flere sentrale roller de har i nasjonalforsamlingen. 

Vil knytte alle mulige krefter sammen 

Årets Treffpunkt er det første toppmøtet i regionen etter stortingsvalget. De fleste stortingsrepresentantene fra Innlandet, kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran, en rekke ordførere, KS og Statsforvalteren i Innlandet møttes til samtaler om styring, forventninger og økonomiske realiteter.  Målet er å bygge felles forståelse for utfordringene i Innlandssamfunnet, og styrke samspillet mellom forvaltning og politikk – lokalt, regionalt og nasjonalt. Nye tider, med internasjonal spenning og hybrid krigføring, og behov for grønn omstilling og bedre inkludering i arbeidsliv og samfunnsliv, krever tett samarbeid for å finne svar – og også bygge tillit. 

Ærlige behov og meninger i mini-spørretime 

Stortingsrepresentantene fortalte om sine flaggsaker med fokus på Innlandet, før de svarte på spørsmål i en åpen spørretime. Ordførere fra flere kommuner var tydelige på dilemmaer de står i – blant annet eldreomsorg versus ung-omsorg. Flere unge innlendinger trenger hjelp fra det offentlige tidligere i livet og blir stående utenfor samfunnet. Å få flere inn i arbeidslivet er noe vi alle må være opptatt av, var budskapet. Forsørgerbyrden øker for de som er i arbeid når mange ikke er i arbeidsstyrken. Å sørge for nok kraft til industriutvikling og ta hele fylket i bruk til dette, var en annen utfordring til Innlandsbenken. Hvilke føringer Statsforvalteren får fra nasjonale myndigheter, ble også løftet som tema. 

Fra stortingssiden ble det også stilt spørsmål. Hvordan samordner Innlandet seg rundt det dere vil at vi skal jobbe med, var ett av spørsmålene som kom. Mange ellers i landet er mer frempå overfor Innlandets representanter.  

Skjæran: Vil støtte kommuner som frivillig går sammen 

Distrikts- og kommunalminister Bjørnar Skjæran tok for seg det ferske statsbudsjettet, men hevet også blikket og pekte på den sterke veksten i utgifter til helse og omsorg fordi vi får færre unge og flere eldre – med flere titalls milliarder kroner i økte utgifter årlig. 

- Vi kan ikke ha det skolearealet her i landet som vi hadde for kullet som ble født av krigskullene. De rekordstore kullene som vi bygde skoler for da, må vi bygge omsorgstilbud for nå, sa statsråden. Og for å bevare tjenestetilbudet, er kommunestruktur viktig. Noe av det siste Skjæran gjorde som ordfører i Lurøy var å gå for kommunesammenslåing, slik som SP-ordføreren som etterfulgte ham. Regjeringen vil støtte aktivt opp med midler til kommuner som frivillig vil slå seg sammen. Det gis delvis kompensasjon for engangskostnader og bortfall av rammetilskudd. Engangstilskuddet gis etter søknad, mens det gis et inndelingstilskudd i 15 år som deretter trappes ned over 5 år.  

Skjæran gav honnør til Statsforvalteren i Innlandet for å bruke mye skjønnsmidler på å støtte kommuner som vurderer sammenslåing. Statsforvalteren har gitt 1000 000 kroner i 2025 og 350.000 i 2024 til sammenslåingsprosessen for Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik. I tillegg bevilges 900.000 kroner nå i disse dager og har allerede gitt tilsagn om 1 000 000 i 2026. Når vi går inn i 2026 er det gitt over 3.2 millioner til prosessen i disse kommunene. I tillegg er det gitt 1 000 000 kroner til Lesja og Dovre for 2026 til deres prosess, som er i en tidlig fase. 

Hvis det ikke tas grep, vil det offentlige tjenestetilbudet gradvis bli dårligere i mange kommuner, og derfor er det også oppnevnt en kommunekommisjon, sa Skjæran, som venter kommisjonsrapporten i 2026. Innlandet har flere kommuner på Robeklista, og halvparten av kommunene gikk med underskudd i 2024. - Robek funker! Det er en tøff øvelse å gjøre, men det fungerer, sa Skjæran, Han ønsker et trinn til i Robek-systemet som gjør at vi unngår at kommuner blir gående lenge i økonomisk uføre.  

Vi må i fellesskap forklare de tøffere prioriteringene 

Stortingsrepresentant Rune Støstad, som innledet spørretimen, pekte på at vi i fellesskap har ansvar for å bidra til at folk forstår at det er nødvendig å ta vanskelige valg, også smertelige valg, og at det er for å bevare velferdsstaten. - Jeg sier ikke at vi skal unngå politiske diskusjoner, men vi må ha respekt for hverandre. Sosiale medier holder på å ødelegge demokratiet vårt, mente  Støstad, som møter folk som slutter i politiske verv fordi de skjelles ut i sosiale medier uansett hva de gjør. 

Statsforvalterens rolle i møte med krevende prioriteringer  

Statsforvalteren rolle er blant annet å samordne, bringe informasjon om nasjonal politikk ut til kommunene og formidle hvordan politikken virker tilbake til regjering og Storting. I en tid med krevende prioriteringer, tror vi på dialog og diskusjoner som gjør oss klokere – gjennom deling av synspunkter, erfaringer og forslag til løsninger. Det betyr derfor ekstra mye at alle disse aktørene samles og har god dialog slik omverdenen er nå, sier Anne Kathrine Fossum, som er kommunal- og samordningsdirektør hos Statsforvalteren.