13 kommuner mottar skjønnsmidler for økte utgifter ved barnevernsreformen
Statsforvalteren har nå fordelt 15 mill. kroner til de kommunene som kommer dårligst ut økonomisk ved innføring av barnevernsreformen i 2022.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
13 kommuner i Innlandet mottar midler i denne tildelingen. Dette er kommunene Kongsvinger, Gjøvik, Åsnes, Åmot, Stor-Elvdal, Tolga, Folldal, Dovre, Lesja, Sel, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land.
Barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, trådte i kraft fra 1. januar 2022. Kommunene har gjennom reformen fått økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målet med reformen er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov. Reformen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats.
Kommunene er kompensert for de økte utgiftene ved reformen gjennom økte inntektsrammer. Samtidig treffer ikke denne økningen nødvendigvis det reelle utgiftsnivået for alle kommuner. Noen kommuner fikk betydelig lavere kompensasjon enn de utgiftene de hadde fra før, og dette kan gjøre tilpasningen til og gjennomføringen av reformen særlig utfordrende.
Formålet med skjønnsmidlene er å kunne kompensere for forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet eller andre ordninger. Statsforvalteren har valgt å tildele 15 mill. kroner av skjønnsmidlene for å kompensere de kommunene kom spesielt dårlig ut av de økonomiske endringene knyttet til barnevernsreformen i 2022. Statsforvalteren forventer at kommunene benytter disse midlene til arbeidet med å oppnå målene i reformen.