Statsforvalteren har gjort lovlighetskontroll av vedtak i Vestre Toten om prosessen rundt kommunesammenslåing

Høsten 2024 vedtok kommunene Østre og Vestre Toten og Gjøvik å sette i gang en felles utredning om å slå seg sammen. Prosessen er delt i fire faser, hvor hver fase avsluttes med et nytt kommunestyrevedtak. Den 18. desember i fjor vedtok Vestre Toten kommune at prosessen om kommunestruktur Toten-Gjøvik skulle videreføres fra fase 2 til 3 hvor hovedtema er forhandlinger om intensjonsavtale (sak 150/2025). I samme møte ble det også vedtatt at det skulle gjennomføres en lokal rådgivende folkeavstemming (sak 151/2025). Seks kommunestyrerepresentanter fremmet krav om lovlighetskontroll av vedtakene.

Vedtaket om å gå videre med kommunesammenslåing er lovlig

I sak 150/2025 har Statsforvalteren konkludert med at Vestre Toten kommunes vedtak om å videreføre arbeidet med en mulig kommunesammenslåing med Østre Toten og Gjøvik er lovlig.

Kravet om lovlighetskontroll

Representantene stilte spørsmål ved om vedtaket var i tråd med kommunelovens regler om delegering, kontrollansvar og ansvarlig budsjettering. I en protokolltilførsel pekte de på manglende belysning av økonomiske konsekvenser, organisatoriske virkninger og risikoanalyse.

Ingen feil ved delegasjon eller saksbehandling

Statsforvalteren slår fast at kommunestyret hadde myndighet til å fatte vedtaket, og at innholdet ikke strider mot kommuneloven.

Forhandlingsutvalget som har tre representanter fra hver av kommunene, regnes ikke som et folkevalgt organ, men som en arbeidsgruppe uten beslutningsmyndighet. Dermed kommer ikke kommunelovens bestemmelser om delegering til anvendelse. De tre representantene som skal delta i utvalget på vegne av Vestre Toten, regnes likevel som et kommunalt utvalg etter loven. 

Når det gjelder kontrollansvar, vurderer Statsforvalteren at kommunestyret fortsatt kan utøve sitt ansvar etter kommuneloven § 22-1, blant annet fordi intensjonsavtalen uansett skal legges fram for kommunestyret før videre beslutning.

Saksutredningen ansett som forsvarlig

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å mene at saksutredningen var uforsvarlig, til tross for at enkelte representanter mente økonomiske og administrative konsekvenser var mangelfullt belyst. Statsforvalteren understreker at vurderingen av om utredningen er tilstrekkelig, ligger hos kommunestyret selv.

Statsforvalteren har derfor konkludert med at vedtaket i sak 150/2025 er lovlig, både når det gjelder innhold, myndighetsutøvelse og saksbehandling.

Statsforvalteren opphever deler av vedtak om folkeavstemning i Vestre Toten

I sak 151/2025 har Statsforvalteren kjent tre punkter i Vestre Toten kommunes vedtak om lokal rådgivende folkeavstemning ugyldige. Det gjelder punktene 3c samt 9b og 9e i sak 151/2025, vedtatt av kommunestyret 18. desember 2025. De øvrige delene av vedtaket anses lovlige.

Selv om deler av vedtaket er opphevet, vurderer Statsforvalteren at dette ikke nødvendigvis får konsekvenser for gjennomføringen av folkeavstemningen.

Regionalt valgstyre

Kjernen i Statsforvalterens vurdering er at kommunestyret hadde myndighet til å vedta en rådgivende folkeavstemning, men at delegering av vedtaksmyndighet til det regionale valgstyret, var ulovlig.

Kommunestyret opprettet et regionalt valgstyre med representanter fra alle tre kommuner som skulle koordinere folkeavstemmingen i de tre kommunene. Selv om samarbeid mellom kommuner er lovlig, slår Statsforvalteren fast at et slikt organ ikke er et folkevalgt organ etter kommuneloven. Derfor kan det ikke delegeres vedtaksmyndighet dit.

Tre punkter ble vurdert som ulovlig delegering:

• Punkt 3c: Delegasjon av beslutningsmyndighet til det regionale valgstyret.
• Punkt 9b: Myndighet til å inngå kontrakt med leverandør av elektronisk stemmesystem.
• Punkt 9e: Fastsetting av regler for godkjenning av stemmer, opptelling, protokollering og klagebehandling.

Øvrige deler av vedtaket består

Statsforvalteren vurderer at kommunestyret hadde fullmakt etter kommuneloven § 12‑2 til å vedta at det skal gjennomføres folkeavstemning. Også regler om manntall, stemmerett, gjennomføring og økonomi anses lovlige. Valgstyret i kommunen kan fortsatt ha ansvar for den praktiske gjennomføringen, og valglovens regler kan brukes så langt det passer.