FHI til Innlandskommunene: Planlegg for mye fravær og vaksinér fort

Forbered dere på et stort sjukefravær og planlegg for en større belastning i helsetjenestene fremover. Og vaksinér flest mulig de kommende ukene. Det var budskapet fra Folkehelseinstituttet til Innlandet denne uka. Omikronsmitten må ikke få vokse for fort.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 09.01.2022

Frode Forland i Folkehelseinstituttet møtte kommunene og beredskapsaktørene i Innlandet på Statsforvalterens koronamøte torsdag. - Benytt de nærmeste ukene på å få vaksinert så mange som mulig. Forbered dere på stort sjukefravær og planlegg for en større belastning fremover. Det er stille før stormen, og vi kan få en betydelig belastning i helsetjenestene. Nå søker vi å ikke få en for rask vekst av omikron, sa Forland.

Yngre menn på sjukehus

Over 250 deltagere var med på Statsforvalteren i Innlandet sitt samordningsmøte. De fikk høre at 55% av de innlagte på norske sjukehus er uvaksinerte. Disse er ofte yngre med snittalder på rundt 50, mange av dem er menn og mange er født utenfor Norge. Blant de som er vaksinert og innlagt på sjukehus, er snittalderen nærmere 80 år, og flere av disse har svekket helse og er derfor mer utsatt for å bli alvorlig sjuke.

På spørsmål om omikron er mildere enn deltavarianten, svarte Forland at vi ikke har gode nok norske data til å slå fast dette, men omikron setter seg ikke så mye i lungevevet som delta. Utenlandske data viser at det blir kortere liggetid i sjukehus, og mindre behov for oksygen. Og – at de som har fått to eller tre doser med vaksine, blir mindre alvorlig sjuke om de blir smittet.

Rekordsmitte i Innlandet

Tall fra Statsforvalteren viser at 40 av 46 kommuner fikk påviste smittetilfeller 4. januar, og de siste dagene er det påvist de hittil høyeste smittetallene i Innlandet.

De siste dagene er de yngre (under 30 år) de som har flest påviste tilfeller, men tall for de siste ukene viser at smitten er stor i de fleste aldersgrupper. Ett unntak er de eldste, der det heldigvis ennå er ganske lave tall.

Utfordret kapasitet i i helsetjenesten

Sykehusene gjennomfører nå færre planlagte operasjoner, utredninger og kontroller. 50% av kommunene i Innlandet rapporterer utfordringer i tilgang på kritisk personell og kompetanse, og helsehjelpskapasitet i sykehjem og hjemmetjenester. Mange kommuner har allerede iverksatt bl.a. kontinuitetsplaner, oppgaveglidning, omdisponering av personell og rekrutteringstiltak.

Forventningen om mange smittede, økt belasting og høyt sykefravær kan gi ytterligere bemanningsutfordringer, på alle tjenesteområder, fremover.  Assisterende fylkeslege Bente Westrum oppfordret kommunene til å forberede kontinuitetsplaner for alle sektorer, og være særlig oppmerksomme på barn, unge og sårbare grupper som vi vet sliter når tjenestetilbudet blir tatt ned. Statsforvalteren er også bekymret for konsekvensene for innbyggernes helse og livskvalitet av økte ventelister i sykehus, og mulig økt behov for kommunale tjenester.

Økt smitte i samfunnet vil gi økt risiko for utbrudd i helseinstitusjoner. Vær i denne situasjonen oppmerksom på å vurdere behovet for forsterkede tiltak, i tråd med Folkehelseinstituttets råd for smitteverntiltak i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner, sa assisterende fylkeslege Westrum.

Den store vaksine-bølgen er foran oss

De kommende ukene vil de store gruppene i Innlandet kunne få sin tredje dose. Det må gå 20 uker fra dose 2 til dose 3 settes. At de først får vaksine nå, kommer av skjevfordelingen av vaksiner i Norge i sommer som ble gjort for å bremse viruset mer effektivt i de sentrale og befolkningstunge områdene våre. I uke 2 vil 18.000 innlendinger være klare for å få dose 3. I uke 3 vil ytterligere 30.000 være klare. Og først i midten av februar vil mer enn 80 % av alle ha fått tilbud om tredje dose. Tidspunktet for når samfunnet kan gjenåpnes vil avhenge av hvor fort vaksineringen går.

Skjønnsmidler til koronakostnader

Kommunene i Innlandet har mottatt totalt 571 mill. kr til å dekke sine kostnader knyttet til pandemien. Midlene er fordelt med 130 mill. kr som skjønnsmidler og 441 mill. kr som innbyggertilskudd, og etter kostnadsnøkler utarbeidet av KMD. Skjønnsmidlene har blitt brukt til å kompensere de kommunene som ikke så ut til å få dekket sine kostnader.

Beregningen av kostnadene til den enkelte kommune ble gjort ut fra deres innrapporterte regnskaper, og i dialog med enkelte. Etter den siste utbetalingen fra KMD i desember var det 12 kommuner som sto med udekkede kostnader i 2021.

Må motivere for tiltak en stund til

Kommunikasjon med innbyggerne var også et tema på møtet. Etter nærmere to år med pandemi, er nå tilliten til tiltakene litt lavere enn den var før jul. Og det er flere som tror at de snart kan leve som normalt.

Men pandemien, andre infeksjoner, stort sykefravær og mangelen på utenlandske vikarer gir fortsatt belastning på helsetjenesten. Kommunene må derfor fortsatt oppfordre sine innbyggere til å holde seg hjemme og teste seg ved nyoppståtte symptomer, å sørge for at innbyggerne har god tilgang til selvtester og bidra til god informasjon om hva de skal gjøre ved positiv selvtest.