Kongens fortjenstmedalje til Jorunn Engen, Eidskog

Her kan du lese Sigurd Tremoen sin tale til Jorunn Engen:

Ordfører, gode forsamling, gode eidskoginger, kjære alle sammen!

Hans Børli skriver i sitt dikt Bønn:

Fred ber jeg om, Gud!
Fred
som en nysnøkveld:
Alle blodspor i skogen
snødd-att, alle
flyktende redde fár
varsomt visket ut.

Akkurat nå skulle mange av oss ønske - som Hans Børli - en fredeligere verden – en «nysnøkveld» – der stillheten senker seg og det legges et nytt lag over en hard verden. Slik er det dessverre ikke.

I en stadig mer farlig og urolig verden, snakkes det derfor mye om forsvar. Om hvordan vi skal møte trusler om krig og konflikter, om angrep på viktige samfunnsinstitusjoner og kritisk infrastruktur.
Vi snakker kanskje ikke like mye om hva vi skal forsvare. Og hva som egentlig er forsvaret vårt.

Kunst, kultur og kulturarv er også en del av vårt forsvar.
For kunst, kultur og kulturarv har en helt sentral rolle i å bygge et sterkere samfunn. Et samfunn som kan stå opp for demokrati og menneskeverd.
Som skaper rom for frie ytringer og diskusjon.

Og som ikke minst - som forteller oss hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hva som er viktig for oss. 
Kunst, kultur og kulturarv er derfor en viktig del av den demokratiske og kritiske infrastrukturen, og dermed en viktig del av vår totale forsvarsevne.

Vi trenger mye «kulturell forsvarskraft» i den tiden vi lever i. Vi kommer ikke langt med bare fly, våpen og luftvern.

Og vi trenger mennesker som går foran og viser vei – og utrettelig kjemper. Tusen takk til alle som bidrar for kunsten, kulturen og kulturarven. Men i dag har jeg kommet for å hedre en person spesielt.

For jeg har kommet hit på vegne av HM Kongen, for å hedre deg, Jorunn Engen, for din enestående, betydningsfulle og langvarige innsats for bevaring av Eidskogs kulturarv og historie. Og dermed for en viktig del av Innlandets og Norges kulturarv.

Mange her kjenner sikkert ditt engasjement, men jeg vil nå gi forsamlingen en kort oversikt over din innsats:

Allerede i 1975/76 fikk Jorunn Engen oppdraget av kommunestyret i Eidskog med å skrive gards- og slektshistorien. Resultatet ble det omfattende verket Eidskog bygdebok, utgitt i 5 bind mellom 1982 og 1996. Bøkene ble en viktig kilde til historien for bygdene, og er i dag å finne i de fleste hjem i kommunen.

Etter bokutgivelsene var Jorunn sentral i etableringen og utviklingen av Eidskog Museum, først som selvstendig næringsdrivende med oppdrag for kommunen, og senere som ansatt konservator ved ANNO museum. Hun har også i lange perioder vært styreleder for Eidskog museums- og historielag. Og uten hennes utrettelige arbeid ville kommunen i dag antagelig ikke hatt et presentabelt og levende bygdetun – Almenninga, et eksempel på gamle klyngetun, slik de var vanlige i Eidskog på 16.-17.- og 1800-tallet. Hun har i dette arbeidet særlig løftet fram hvordan småkårsfolk levde, og da spesielt småbrukerkvinnenes livsvilkår.

Jorunn Engen har dessuten vært en nøkkelperson bak utviklingen av pilegrimsleden fra Eidskog til kirkeruinen på Rokoberget, og har fått i stand et samarbeid med en rekke historielag i regionen. Målet er å knytte denne leden til hovedleden fra Oslo til Nidaros. Samtidig har hun bidratt til samarbeid på svensk side om utvikling av Västra Värmland pilgrimsled, som nå kobles til den norske leden. Dette er et viktig kulturhistorisk samarbeid på tvers av landegrenser.

Hun har også vært sentral i det populære kultur- og friluftsarrangementet Soot-kanalmarsjen, som i 30 år har samlet turgåere i alle aldre. Arrangementet løfter fram historien om Soot-kanalen, som ble bygget for tømmerfløting fra Eidskog til Haldenvassdraget.

Skoginger er et annet initiativ hun har satt i gang. Det årlige arrangementet, der kunsthåndverkere og matprodusenter i Eidskog og Kongsvinger åpner sine hjem og produksjonssteder for publikum. Arrangementet synliggjør gamle håndverkstradisjoner og lokal matkultur, og trekker et stort publikum som reiser fra sted til sted for å oppleve regionens rike kulturarv.

Da fangstgropanlegget på Gaustadmoen ble oppdaget i 1983, deltok hun i det omfattende kartleggings- og bevaringsarbeidet. Dette viste seg å være det største fangstgropanlegget som til da var funnet i lavlandet. Takket være hennes innsats ble anlegget registrert, utgravd og dokumentert, og er i dag et mye brukt turmål for lokalbefolkningen, skoleklasser og turister.

Og jeg kunne ha nevnt mer, mye mer, men jeg stopper her.

Jorunn Engen har gjennom sitt arbeid bidratt til at lokalhistorie, verneverdige bygninger og tradisjoner har blitt tatt vare på og formidlet. Hun beskrives som en sterk inspirator for frivillig innsats, en dyktig organisator, en mester i logistikk og som en person med et utrettelig pågangsmot.

Mange bidrar i utviklingen og ivaretakelsen av små og store samfunn, men noen bidrar sterkere enn andre. Jorunn Engen er en av dem. Uten henne ville viktige deler av vår nasjonale kulturarv gått tapt – uten henne ville det norske samfunnet vært vesentlig fattigere.

Eidskog kommunes kulturpris fikk Jorunn Engen tildelt i 1988.

La meg oppsummere slik:

Vi samles her i dag for å hedre en ildsjel som har viet sitt liv til å synliggjøre og styrke Eidskog, Innlandets og Norges kulturarv og historie.

Jorunn Engen, du har vært en bærebjelke i kulturarbeidet i området, og har løftet frem historier og tradisjoner som ellers kunne blitt glemt. Du er til stor inspirasjon for mange, og et strålende eksempel på hvordan én enkelt persons engasjement kan føre til store endringer og utvikling i lokalsamfunnet.

HM Kongen deler denne oppfatningen og har bestemt at du, Jorunn Engen, skal tildeles Kongens fortjenstmedalje. Vi gratulerer!