Kulturlandskapsprisen i Agder 2022 går til Per Øyvind Bergmann Tørresen

Fjordfe i bratt lende, Salmeli i Kvinesdal.
Fjordfe i bratt lende, Salmeli i Kvinesdal. Foto: Per Øyvind Bergmann Tørresen.

Prisvinneren produserer kjøtt og kulturlandskap med gamle husdyrraser i trua naturtyper ute på øyer og oppe til fjells.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 23.05.2022

Til tross for at Per Øyvind vokste opp i et byggefelt i Mandal og ikke har landbruksbakgrunn, har han en sterk interesse for gårdsdrift – for kombinasjonen av å produsere sunn og god mat med skjøtsel av truet natur. Han og familien bor like sør for Vigeland i Lindesnes, men mye av driftsgrunnlaget er på fjellgården Salmeli øverst i Kvinesdal, som familien har sterk tilknytning til. Gården ligger i et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, jf. Miljøverndepartementets utvelgelse fra 1994.

Gammelnorsk spælsau i kystlynghei

Per Øyvind produserer fôr på vel 280 dekar dyrka jord og om lag 30 gammelnorsk spælsau beiter på 600 dekar kystlynghei på øyer utenfor Mandal vinterstid. Kystlynghei er resultat av en eldgammel driftsmåte som har vært viktig for livsoppholdet til folk langs kysten og som har gitt et stort biologisk mangfold. Fortsatt tradisjonell drift med vinterbeiting og brenning er viktig for å opprettholde denne sterkt truete naturtypen.

Vinterbeite på Risøya i Lindesnes.
Vinterbeite på Risøya i Lindesnes. Foto: Per Øyvind Bergmann Tørresen.

Vestlandsk fjordfe i truete og utvalgte naturtyper

I tillegg til sau har han 30 storfe – ammekyr av vestlandsk fjordfe – en bevaringsverdig storferase. Om sommeren er både sauene og ammekyrene en del av Salmeli beitelag som beiter i Kvinesdal.

I tillegg til å skjøtte kystlynghei på øyer utenfor Mandal, skjøtter han også andre truete og utvalgte naturtyper som slåttemarker og slåttemyr i Salmeli. Også disse naturtypene er helt avhengig av tradisjonell skjøtsel for at mangfoldet av plante- og insektarter opprettholdes.  Det er for eksempel spesielt viktig at arealene ikke gjødsels. Vi kan jo nevne at i Salmeli finnes blant annet solblom – som er Agders fylkesblomst. Det er en viktig indikatorart for slåttemark i tradisjonell bruk og med lang kontinuitet. Den er en sterkt truet art.

Statsforvalterens miljøvernavdeling som har kontakt med Per Øyvind i forbindelse med skjøtsel av de utvalgte naturtypene, skriver:

Tørresen går "all in" for å ivareta de biologiske verdiene gjennom sin skjøtsel av slåttemyr, slåttemark og kystlynghei. Han er genuint opptatt av skjøtsel i tråd med biologiske prinsipper. Det er givende og lærerikt for oss hos Statsforvalteren å jobbe med Tørresen for å nå felles mål.

Tar vare på verdier kulturlandskapet

Vi vil også nevne at han driver bratte og tungvinte arealer, han sørger for at viktige kulturlandskapselementer som buveier, bakkemurer og gamle ferdselsårer i Salmeli blir beitet og vedlikeholdt og han og familien har flere bevaringsverdige bygninger som de tar vare på.

Per Øyvind er ung og sier at han har mye ugjort – og det er bra. Det betyr at han vil fortsette å produsere sunn og god mat og et kulturlandskap med et stort biologisk mangfold. Hans bærekraftige driftsmåte viser sammenheng mellom kulturlandskap og framtidig verdiskapning.

Salmeli Bortafor og Fede.
Salmeli Bortafor og Fede. Foto: Per Øyvind Bergmann Tørresen.

Om kulturlandskapsprisen og kulturlandskapsgruppa

Kulturlandskapsprisen i Agder er et kunstverk, og deles ut årlig. 

Vinneren kåres av kulturlandskapsgruppa, som består av representanter fra Statsforvalterens landbruks- og miljøvernavdelinger, Agder fylkeskommune/kulturminnevern, Agder Bondelag, Aust-Agder og Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk landbruksrådgivning Agder samt en fellesrepresentant fra kommunenes landbruksforvaltning. Statsforvalteren administrerer arbeidet.

Kulturlandskapsgruppa og Statsforvalteren gratulerer prisvinneren!