Økning i omdisponeringen av jordbruksareal, både nasjonalt og regionalt
Omdisponeringstallene har over tid gått gradvis nedover, men ferske KOSTRA-tall viser at omdisponeringen av både dyrka og dyrkbar jord var større i fjor enn året før. Det er altså fremdeles nødvendig å praktisere et strengt jordvern; både for å nå de nasjonale målsettingene og ikke minst for å styrke matvareberedskapen.
KOSTRA-tallene for 2022 viser at omdisponeringen av dyrka jord var på 3509 daa i 2022. Dette er over daværende jordvernmål på maksimalt 3000 daa, og innebærer også en økning fra 2021. Omdisponeringen av dyrkbar jord økte også.
Det ble omdisponert mest dyrka mark til samferdselsformål; 38 %. Dette inngår i en utvikling de senere årene, der en stadig mindre andel går til bolig og næring.
Se nyhetssaken på Landbruks- og matdepartementet sine sider for nærmere omtale av de nasjonale tallene.
Fortsatt behov for å holde trykket oppe i Trøndelag
For Trøndelag sin del var det også en økning i omdisponeringen av dyrka jord, fra 370 daa i 2021 til 453 daa i 2022. Videre ble hele 756 daa dyrkbar jord omdisponert i fjor. Dette er en betydelig økning fra 2021, hvor det ble omdisponert 285 daa dyrkbart areal.
Om lag 25 % av dyrkajorda som ble omdisponert her i fylket i fjor ble avsatt til samferdselsformål. Dette er altså en betydelig lavere andel enn på landsbasis. I Trøndelag ble over 300 daa omdisponert til ulike typer bebyggelse, som bolig- og næringsformål. Med nytt nasjonalt jordvernmål på maksimalt 2000 daa (se egen nyhetssak om det), vil det være nødvendig å stramme ytterligere inn på denne praksisen.
Av det som ble omdisponert til boligformål i Trøndelag ble om lag 30 % vedtatt etter jordloven (30 av totalt 101 daa). Dette viser at det fremdeles er grunnlag for å være svært tilbakeholdne med å omdisponere dyrka jord til enkelttomter (gjennom dispensasjonsbehandling).
Det nydyrkes fortsatt mye i Trøndelag, selv om omfanget er noe lavere i 2022 enn i 2021 (hhv. 2509 og 3083 daa). I nasjonal jordvernstrategi fremgår det at nydyrking kan bidra til målet om økt matproduksjon på norske ressurser, og at det i et langsiktig perspektiv er mindre grunn til å skille mellom dyrka og dyrkbar jord. Dyrkbar jord utgjør også en del av det totale ressursgrunnlaget, og nydyrking bør derfor ikke brukes som argument for å bygge ned dyrka jord.
Se KOSTRA-tall hos SSB for nærmere detaljer: Kommunal forvaltning av landbruksarealer (ssb.no) Her er det også mulig å se nærmere på statistikken for de ulike kommunene.