Ny nasjonal jordvernstrategi
Regjeringen har lagt fram revidert nasjonal jordvernstrategi med 19 ulike tiltak for å gi jordvernet positiv oppmerksomhet. Strategien inneholder et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord; den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal ikke overstige 2000 daa, og målet skal være nådd innen 2030.
Regjeringen ønsker et jordvernmål som er både realistisk og ambisiøst. I dette ligger det en erkjennelse av at det vil være noe omdisponering de nærmeste årene knyttet til samferdselsprosjekt som er under planlegging. Samtidig viser de til prinsippet i Hurdalsplattformen om at jordvern skal bli et overordnet hensyn i arealplanleggingen.
Ifølge konstituert landbruksdirektør Anstein Lyngstad skal det nå svært mye til for at man kan omdisponere jordbruksareal til utbygging som bolig og næring. «Vi opplever at trønderske kommuner i stor grad tar jordvern på alvor, og vi ser at flere kommuner tilbakefører tidligere avsatte utbyggingsområder på dyrka mark. Denne utviklingen må fortsette om vi skal kunne nå det nye reviderte jordvernmålet.» sier han.
Generelt er kampen om arealene stor, og det er både i Norge og Trøndelag ønske om å legge til rette for nye arealkrevende utbygginger som datasentre, ny “grønn” industri, solenergi og lignende. I jordvernstrategien er det fokus på koblingen til klimaperspektivet, med å unngå utbygging både på myr, i skog og på jordbruksarealer. Dersom jordvernmålet skal oppfylles, samtidig som utslippene fra nedbygging av arealer ikke skal øke, må nedbyggingen av dyrka jord erstattes med bygging på allerede bebygd areal eller åpen fastmark. "Også dette perspektivet tilsier et mer nøkternt arealbeslag i tiden framover”, sier Lyngstad.
I tillegg til nytt jordvernmål inneholder jordvernstrategien flere videreføringer av eksisterende tiltak, som nasjonal jordvernpris og tilskudd til kommunale jordvernstrategier. Det foreslås også nye tiltak som bl.a. nasjonal veileder for matjordplaner, arealregnskap og jordbruksarealregnskap, nytt kartlag for dyrkbar jord samt tiltak rettet mot landbrukets egen nedbygging.
Næringskomiteen har behandlet jordvernstrategien, og er opptatt av at man trenger mer norsk matproduksjon og at det er viktig å øke selvforsyningen basert på norske ressurser, jf. også Totalberedskapskommisjonens rapport av 5. juni 2023 (NOU 2023:17), der manglende matberedskap er viet stor oppmerksomhet. Flertallet i komiteen viser til at kommunene har en viktig rolle i jordvernarbeidet, og at det er avgjørende at jordvern prioriteres høyt i lokal arealpolitikk. Flertallet understreker også at landbrukets egen nedbygging må reduseres.
Strategien ble lagt fram i Stortinget 15. juni, og kan leses her: Prop. 121 S Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023).
Se Landbruks- og matdepartementets nyhetssak for nærmere omtale.