Vipen har blitt kritisk truet

Foto: Bjørn Mo / Statsforvalteren i Rogaland.

Det er få fuglearter som er så godt kjent i befolkningen som vipa. Spillflukten en tidlig vårdag, der den danser over markene med sin karakteristiske lyd, er lett å legge merke til og et kjærkomment vårtegn for mange. I Rogaland er arten sterkt tilknyttet jordbruket og er et tydelig symbol på nytteforholdet en art kan ha av kulturlandskapet.

Publisert 11.01.2022

Vipa, en kritisk truet art

I årets reviderte rødliste er vipen satt til kritisk truet. Denne vurderingen har følgende bakgrunn: Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser en nedgang i bestanden på ca. 82 % (68-90 %) i perioden 1996-2019 (Stokke et al., 2021).

Bestandsnedgangen er tydelig også i vipe- og jordbruksfylket Rogaland. I indre deler av fylket, utenfor artens kjerneområder, er vipen mange steder helt borte. Slike områder er som regel avhengig av en tett og sunn bestand i kjerneområdene ettersom det medfører at fugler søker hekkeområde til nye steder. Jæren og til dels Karmøy er kjerneområdene til vipe i Rogaland og huser fortsatt en solid hekkebestand, men arten er i sterk tilbakegang også der.

Foto: Bjørn Mo / Statsforvalteren i Rogaland.

Ved lansering av den nye rødlista for arter 2021, skriver artsdatabanken følgende om påvirkninger:
I følge en oppsummering av Lislevand et al. (in press) er intensivert jordbruksdrift en kjent negativ faktor for vipene, bl.a. der dette medfører tidlig grasvekst, effektiv drenering, intensiv markbehandling og gjentatt slått. Tilgroing og leplanting av skog rundt jordbruksarealer er negativt, da det kan øke predasjon på egg og unger fra f.eks. rev og kråkefugler (Stokke et al., 2021).

Kulturlandskapet har forandret seg

Årsakene til tilbakegangen er med andre ord sammensatte og andre arter tilknyttet kulturlandskapet sliter også. Storspove, åkerrikse og gulspurv har også hatt en betydelig reduksjon i bestandene. Et mosaikkpreget jordbrukslandskap skaper variasjon og et større artsmangfold blant både insekter og fugl, inkludert vipe. Ensidig intensivt bruk over større areal gir mindre variasjon og følgelig reduseres artsmangfoldet. Bakkehekkende fugler er også utsatt for predasjon. I tillegg til stedegne arter, kan innførte predatorer som mink og katt forårsake et unaturlig høyt tap. På toppen av det hele kan været redusere overlevelse og hekkesuksess. Bestandsnedgangen viser med all tydelighet at den samlede belastningen har blitt for stor.

Hvor hekker vipa?

Ved valg av hekkebiotop har vipen en forkjærlighet for åkrer. En grønnsakåker, kornåker eller maisåker, som har ligget urørt hele vinteren, lokker ofte til seg mange viper, som gjerne etablerer en mindre koloni. Områder med grasproduksjon like i nærheten, kan i slike tilfeller være urørte, selv om de tilsynelatende er velegnede hekkebiotoper. Hekking i kolonier øker også beskyttelse mot predatorer. En slik koloni er midlertidig avhengig av å bli tatt hensyn til slik at ikke samtlige reir med egg eller unger går i plogen. Kartlegging av vipebestanden på Jæren har vist at denne problemstillingen er høyaktuell i vår region, særlig på Nord-Jæren som følge av den høyere andelen med åkere (Mjølsnes, 2018a; Mjølsnes, 2018b; Mjølsnes & Olsen, 2020).

Nesten usynlig liten vipeunge
Nesten usynlig liten vipeunge Foto: Bjørn Mo / Statsforvalteren i Rogaland.

Som nevnt er grasmark ofte mindre populært av vipa, men gir gjerne større hekkesuksess. Er marken fuktig, vil dette forbedre næringstilgangen og øke sjansene for overlevelse. Tidlig vår er vipene godt synlige og utsatt for predatorer. Men så snart gresset vokser er de tryggere for en tid. Førsteslåtten innebærer derimot mange farer. Dersom vipeungene har blitt flyvedyktige, er de relativt trygge, men tidlige slåtter gjør at de færreste rekker det. Vipeunger legger seg ned i gresset når de enser farer. Ved slåtten må de overleve slåmaskin, rive og fôrhøster. Ved ferdig slått er gresset kort og skjulområdene få. Da søker ungene som regel til utkanten av jordene eller andre egnede steder som beitemark eller våtmark dersom det finnes i området. I områder bestående av store monokulturer av gress, kan skjulområder etter førsteslåtten være en mangelvare og ungene er særlig utsatt for predasjon.

Hva kan vi gjøre?

Fortsetter den negative trenden, står vi i fare for å miste vipen som hekkefugl. Mange gårdbrukere har stor interesse for vipen og gjør viktige grep for å ta vare på arten. Små grep, særlig i etableringsfasen på våren, kan ha mye å si for ungeproduksjonen i et område. Markering av reir som settes av ved pløying og hensynsfull slått er kjente grep som hjelper vipen. Miljøvennlig gjødselspredning med slepeslange kan skade reir, men bruk av vipedisk er et tiltak som kan forhindre vipene i å få ødelagte egg.

Et annet tiltak som ble lansert i 2019 er «ei stripe for vipe» hvor jordbruksforetak kan få regionalt miljøtilskudd for å jordarbeide en sone på dyrket mark rett ved eller inntil et innmarksbeite. Området skal deretter være urørt fra 20. mars til 01. juni, og det må settes av minimum 2 dekar. Det blir maksimalt gitt tilskudd til 20 dekar.

På denne måten kan man skape et attraktivt sted for vipen å slå seg ned, samtidig som den får fred i et godt oppvekstområde. Med innsats og samarbeid kan vi forhåpentligvis få snudd den negative trenden, slik at også kommende generasjoner får oppleve denne flotte og karismatiske arten.

 

Lislevand, T., Byrkjedal, I., Heggøy, O. & Kålås, J.A. (In Press). Population status, trends and conservation of meadow-breeding waders in Norway. Wader Study

Mjølsnes, K. (2018a). Viper i Randaberg. Kartlegging av hekkende viper i Randaberg våren 2018. Mangfoldrapport 4:2018.

Mjølsnes, K. (2018b). Viper i Stavanger. Kartlegging av hekkende viper i Stavanger våren 2018. Mangfoldrapport 2:2018.

Mjølsnes, K. & Olsen. T.A. (2020). Vipekartlegging i Randaberg. Kartlegging av vipas hekkeområder i Randaberg kommune våren 2020. Mangfoldnotat 1-2020.

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av vipe Vanellus vanellus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.