Nydyrking av myr i Rogaland
I 2022 fikk bønder i Rogaland kommunale dispensasjoner til å dyrke myrarealer på til sammen 36 dekar. Tillatelsene tilsvarer et estimert klimautslipp på om lag 7000 tonn CO2. Det ble også gitt avslag på totalt 60 dekar myr i fylket som tilsvarte om lag 13 000 tonn CO2.
Når bonden trenger mer produksjonsareal søker de til kommunen om tillatelse til nydyrking. Områdene det søkes om har ofte naturverdier som skal veies opp mot bondens behov for å dyrke.
Myr er en nasjonalt viktig klimaverdi og er derfor i utgangspunktet forbudt å dyrke.
Du kan lese mer om reglene for dyrking av myr ved å trykke her
2% av Norges myrer befinner seg i matfylket Rogaland som i 2022 behandlet over 50% av alle Norges nydyrkingssøknader. Jordforskning fra Bioforsk viser at en myr med en meters dybde har et karbonlager på om lag 147 tonn CO2 per dekar. Om myra er dyp kan karboninnholdet være dobbelt eller tre ganger så stort.
*Dette er estimater som illustrerer klimaverdier basert på tilgjengelig forskning. Estimatene har flere variabler som temperatur, lokasjon, bonitet og forbruk og vil variere noe.
Karbonlageret i myr forsvinner ut til atmosfæren når arealet dreneres og dyrkes. Klimaverdien kan da ikke tilbakeføres etter drift. Gjennom restaurering kan vi imidlertid legge forholdene til rette for ny karbonfangst over tusen år.
Du kan lese mer om Statsforvalterens arbeid med restaurering av våtmark i Rogaland ved å trykke her.
Å forhindre arealendring av karbonlagrene vi allerede har er en av våre beste måter å nå klimamålene på. På den andre siden er også bøndene avhengig av god støtte til å drive med matproduksjon. I tilfeller der søker er avhengig av mer jord for å fortsette drift og ikke har andre alternativer kan kommunene vurdere å gi dispensasjon fra forbudet slik de gjorde i 1 av 3 saker i Rogaland i 2022.
Kommunene står daglig ovenfor vanskelige avveininger der de helhetlig skal vurdere saken og komme fram til den beste løsningen. Når nydyrkingsprosessen ivaretar miljøhensyn som myr kan vi bidra til å minimere klimagassutslipp til utbytte for allmennheten. Dersom kommuner muligens har tatt en mangelfull vurdering av naturmangfoldloven, drar Statsforvalteren ut til omsøkte dyrkingsfelt for å vurdere om kommunen skal behandle saken på ny.
