Spørsmål om bruk av tvang etter Lov om psykisk helsevern i petroleumsvirksomhetens helsetjeneste

Lovfortolkning som gjelder spørsmål om faglig ansvarlig lege i petroleumsvirksomheten, har hjemmel for bruk av tvang etter «Lov om psykisk helsevern» §7.

Publisert 19.01.2021

Statsforvalteren i Rogaland har med hjemmel i rammeforskriftens § 67, fått delegert myndighet fra Statens helsetilsyn til å føre tilsyn på deres ansvarsområde i petroleumsvirksomheten.

Da vi har fått flere henvendelser om dette fra helsepersonell i petroleumsvirksomheten har vi nå valgt å legge ut en artikkel på vår nettside. 

Helsedirektoratet hadde denne problemstillingen oppe til vurdering i 2015. Statsforvalteren har og gjort en vurdering av forholdet. Artikkelen oppsummerer hovedinnholdet i disse.

 

Om legeundersøkelse for etablering av tvungent psykisk helsevern offshore:
«Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern» (psykisk helsevernloven) gjelder for undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet og for forutgående undersøkelse i primærhelsetjenesten med sikte på etablering av tvungent psykisk helsevern. Vi viser til lovens virkeområde i § 1-1. Loven gjelder dermed også utenfor det psykiske helsevernet og en kunne tenkt at den var gjeldende offshore

Imidlertid er vedtaksretten gitt til kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder jf.
«Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.» Det er dermed Fylkesmannens vurdering at psykisk helsevernloven § 3-1 om legeundersøkelse forut for etablering av tvungent psykisk helsevern ikke kan hjemle tvungen undersøkelse offshore med mindre det er eksplisitt bestemt i annet regelverk at faglig ansvarlig lege, eller annen lege har slik vedtaksmyndighet. Petroleumsregelverkets aktivitetsforskrift gir ikke slik myndighet.

Kommunelegen i ilandføringskommunen kan imidlertid gjøre vedtak om tvungen
legeundersøkelse. Dersom slik undersøkelse må gjennomføres om bord vil det innebære at en lege må reise ut til innretningen. Alternativt må vedtak fattes slik at undersøkelsen kan gjennomføres når pasienten er sendt til land. Dersom pasienten motsetter seg ilandføring må ilandsendelse gjennomføres med hjemmel i regelverket plattformsjefen har for bortvisning av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko med bistand fra politiet etter de avtaler som foreligger for dette. Politidistriktene langs kysten har bistandsplikt etter forskrift nr.1391 av 17 desember 1999.

 

Om bruk av medikamenter og tvangsmidler ved ilandføring av psykisk ustabil pasient:
Vi viser til helsepersonelloven §7 om øyeblikkelig hjelp der det står;
«Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen erpåtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven §4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv ompasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.»

I vurderingen av om helsehjelp er «påtrengende nødvendig» kan det tas hensyn til de særlige forholdene som er ved arbeid og opphold offshore. Undersøkelse og behandling etter denne hjemmelen trenger ikke vedtak, men må selvsagt journalføres. Vi vil anta at de fleste situasjoner offshore, der det vurderes å være behov for tvungen undersøkelse, vil være øyeblikkelig hjelp situasjoner, og følgelig være omfattet av ovennevnte lovhjemmel. Vi vurderer at både undersøkelse og ilandsendelse, behov for medikamentell behandling, som har preg av øyeblikkelig helsehjelp, kan hjemles i helsepersonelloven § 7.

Når det gjelder bruk av andre maktmidler som håndjern etc. er det politiet som har adgang til å benytte seg av dette. For andre er dette i utgangspunktet straffebelagt. Dersom det oppstår omstendigheter av nødrettslig karakter som nødvendiggjør bruk av slike maktmidler, at pasienten utgjør en fare for seg selv/andre og det er nødvendig å anvende makt for å avverge uunngåelig fare er det ikke straffebelagt å ta i bruk maktmidler.

Helsedirektoratet sier i sin redegjørelse at politiet så langt det er mulig bør benyttes
dersom transporten krever bruk av tvang. Dersom det ikke lar seg gjøre må transportøren med hjemmel i nødretten kunne ta helt nødvendige forhåndsregler for å unngå at den syke ikke utgjør en fare for seg selv eller andre under transport.

Helsepersonell med ansvar for pasientbehandlingen må kontakte kommuneoverlegen for å få vedtak og be om bistand fra politiet sammen med muligheten for å bruke helsepersonelloven for å få gjennomført undersøkelse og ilandsendelse. Det må gjøres en konkret vurdering av totalberedskapen dersom man først skal transportere lege/ politi ut til innretningen kontra det å sikre rask transport til land uten at lege fysisk har undersøkt pasienten. Dersom kommunelege/ politi ikke kan bistå på kort varsel må helsepersonell gjøre nødvendige vurderinger/ tiltak etter med hjemmel i helsepersonelloven og nødretten.

 

Helsedirektoratets brev fra 2015 er vedlagt.