Regjeringen vil innføre nasjonale individregistre for barnehage og grunnskole

Hva vet vi – og hva vet vi ikke?

I dag finnes det detaljerte individdata for videregående opplæring og høyere utdanning. For barn i barnehage og grunnskole er bildet mer fragmentert. Kommuner og fylker samler data lokalt, men det finnes ingen nasjonal sammenstilling.

Hva skal registrene inneholde?

Registeret skal samle inn:

• Deltakelse i barnehage og skole
• Informasjon om behov for tilrettelegging
• Data om økonomisk støtte (som moderasjonsordninger for barnehagebetaling)

Det presiseres at opplysningene kun skal brukes til statistikk og forskning, ikke til forvaltning eller individuell oppfølging. Registeret skal ikke inneholde helsedata eller individuell kartlegging, og det skal ikke være mulig å spore enkeltpersoners identitet i de datasettene som forskere eller offentlige aktører får tilgang til.

Hva innebærer dette for barnehagene og skolene

Forslaget innebærer at kommunen får ansvar for å levere detaljerte og strukturerte data om alle barn i barnehager og grunnskoler til nasjonale registre. Kommunen må sikre at både kommunale og private aktører følger nye rapporteringsplikter. Det medfører krav til tekniske systemer, rutiner for kvalitetssikring, og kompetanse på personvern og informasjonssikkerhet.

Nye løsninger for BASIL og GSI skal kunne håndtere individdata

I arbeidet med utviklingen av nye løsninger for BASIL og GSI legges det til rette for at systemene skal kunne håndtere individdata på en sikker og effektiv måte. Det rettslige grunnlaget (hjemmelen) for å samle inn slike data er nå etablert, noe som gir muligheten til å inkludere individdata i fremtidig datainnhenting. Vi er ikke kjent med når Kunnskapsdepartementet har planer om å igangsette innsamling av slike data. Individbasert datainnhenting vil trolig kreve ytterligere avklaringer.