Reindriftas retter og plikter

Her finner du informasjon om reindrifta og forholdet til andre interesser.

Publisert 16.01.2017, Sist endret 18.07.2022

Reindriftsretten bygger på alders tids bruk. Reindriftsloven beskriver nærmere hva som ligger i reindriftas rettigheter og plikter.

Retten til reindrift er forbeholdt deler av den samiske befolkningen. Alle som skal drive med reindrift må tilhøre en siidaandel (driftsenhet/familieforetak) i et reinbeitedistrikt og ha rett til reinmerke.

Hva slags rettigheter har reindrifta?

Retten til å drive med reindrift omfatter flere typer rettigheter. De er beskrevet nærmere i reindriftsloven.

Beiterett § 19: Rett til å la reinen beite i fjell og utmark.

Rett til årstidsbeiter § 20: Rett til nødvendige årstidsbeiter medregnet flyttleier, kalvingsland og parringsområder. 

Rett til husvære § 21: Rett til å føre opp nødvendige gjeterhytter, gammer og buer i utmark. En reineier må ha godkjenning av Reindriftsstyret til å sette opp gjeterhytte. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres.

Rett til flyttleier § 22: Rett til fritt og uhindret å flytte med reinen langs reindriftas flyttleier. Det er i utgangspunktet forbudt å gjennomføre tiltak som hindrer bruken av flyttleier. En flyttlei kan gå over arealer som gjennom årene er gjort om til innmark. Reindrifta vil da fortsatt ha rett til å flytte over arealet.

Rett til motorferdsel § 23: Rett til å bruke nødvendige motoriserte fremkomst- og transportmidler. I motorferdselloven er det unntak fra det generelle forbudet mot motorferdsel for nødvendig person- og godstransport i reindriftsnæringa.

Rett til gjerder og anlegg § 24: Rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindrifta. Anlegg som skal stå ut over en sesong, må godkjennes av Landbruks- og matdepartementet. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres. Midlertidige anlegg kan settes opp uten søknad. De skal plasseres slik at de ikke er unødvendig skjemmende. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for andre. 

Rett til brensel og trevirke § 25: Rett å ta ut nødvendig trevirke (lauvtrær, einer og tørre bartrær) til brensel, gammer, teltstenger, enkle redskaper, o.l. Private skogeiere kan kreve betaling for friske lauvtrær.

Rett til jakt, fangst og fiske § 26: Denne retten gjelder på statsgrunn på samme vilkår som for innenbygdsboende.

Bortsett fra retten til jakt, fangst og fiske, gjelder rettighetene både på statsgrunn og på privat grunn. 

Krav til utøvelsen av reindrift

Reineiere plikter å drive reindrift etter reglene i reindriftsloven og reinbeitedistriktets interne bruksregler.

Hensyn ved barmarkskjøring § 23: Reineier plikter å begrense bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark og så langt mulig bruke faste traseer.

Plassering av reindriftsanlegg § 24: Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller andre med rettmessige interesser.

Holde reinen under tilsyn § 28: Reineier skal holde reinen under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.

Forholdet til andre som driver reindrift §§ 29 – 31: Reindriftsloven har regler om hvordan andre skal få innsyn i en reinflokk, hvordan fremmed rein skal behandles og hvordan skilling av sammenblandet rein skal skje. 

Erstatning av skade som reinen gjør §§ 67 - 70: Reineier har plikt til å erstatte skader som reinen forårsaker. Vilkår og framgangsmåte er omtalt nærmere i lovteksten.

Reindrift og andre interesser

Reindriftsloven fastsetter også forpliktelser som andre parter har ovenfor reindrifta.

Sikring av reindriftsarealene § 1 (formålsparagrafen): Både grunneiere, andre rettighetshavere og myndighetene har et ansvar for å sikre reindriftsarealene som reindriftas viktigste ressursgrunnlag.

Unngå tiltak som er til skade/ulempe for reindrifta § 63: Grunneier eller annen bruksberettiget må ikke utnytte eiendom på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Reinbeitedistriktet skal varsles før det iverksettes tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Varsel må sendes minst tre uker før tiltaket er tenkt iverksatt.

Vise hensyn og opptre med varsomhet § 65: Alle som ferdes i område hvor det beiter rein, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet. Reinen må ikke uroes eller skremmes unødig. Det skal vises særlig hensyn i reinens brunsttid og kalving, og når det foregår arbeid med reinen.

Reinbeitedistriktet er part i, og har rett til å uttale seg, saker som berører reindrifta i distriktet. Det betyr at distriktet skal behandles som part og få tilsendt varslinger, høringer, utredninger, planer, o.l.

Rein på steder hvor det ikke har vært sett rein på lange tider

Reinbeiteområdene er avgrenset ved Kongelig resolusjon langt tilbake i tid. For Nordland reinbeiteområde skjedde det første gang ved distriktsinndelingen av 3.september 1898. Grensene mellom distriktene er revidert i 1999.

I reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite i samsvar med reindriftsloven. Det er opp til reinbeitedistriktet og reindriftsutøverne selv å styre reinbeitebruken innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet. Noen få steder er det beitetidsbegrensninger for å spare reinbeitene.

Statsforvalteren får en del henvendelser om at det er kommet rein til steder hvor det opplyses at det aldri har vært rein før. Noen er heller ikke klar over at mesteparten av Nordland fylke er reinbeiteområde. Det er kun noen få øyer på kysten, i tillegg til ytre deler av Lofoten og Vesterålen, som ikke er reinbeiteområde i Nordland fylke.

Beitebruken er i stor grad styrt av naturgitte forhold. I Nordland er mye av beitelandet oppdelt fra naturens side, med øyer, fjorder og fjell. Spesielt beitebruken på vinterstid foregår gjerne slik at et beiteområde brukes intensivt én eller flere sesonger til det begynner å bli utbeitet. Området må deretter ligge ubrukt til beitet tar seg opp igjen. Dette er en helt vanlig bruk av beitene, og nødvendig for en best mulig ressursutnytting. Det kan derfor gå flere år uten at det er rein i et spesielt område.

Også andre forhold gjør at beitebruken varierer over tid. Det kan skyldes generasjonsskifte, tap av rein, inngrep, rovviltbelastning og klimatiske endringer. Perioder med lavere bruksfrekvens har ikke betydning for retten til å drive reindrift i et område.

Rein på innmark

I praksis kan det være vanskelig å hindre at rein trekker inn på innmark. Reinen beiter ofte på arealene i nærheten. Innmarksteigene er i liten grad beskyttet av gjerder som skjermer dem mot beitende rein. Ofte må reineieren dra omkring i et større område og jage rein bort fra ulike innmarksteiger.

Dette skjer spesielt på våren når jordene er begynt å grønnes. Samtidig kan det være full vinter i fjellet. Etter hvert som snøen trekker seg tilbake og varmen øker utøver våren, vil reinen naturlig trekke oppover i høyden og bort fra dyrket mark.

I de aller fleste tilfeller løser dette seg uten større skader. Dersom reinen forårsaker skader av betydning, kan det kreves erstatning fra reineier/reinbeitedistrikt. Dette framgår av reindriftslovens § 67. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatning, kan det kreves at denne fastsettes ved skjønn av jordskifteretten, etter reindriftslovens § 70.

Den mest effektive sikring mot å få reinen inn på innmark, er gjerder som holder reinen ute. Berørte parter kan søke om støtte til slike gjerder gjennom ordningen med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak (se vedlagt lenke). Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at det ikke kan settes opp gjerder som stenger reinen ute fra områder hvor reindrifta har beiterett.

Dersom rein kommer inn på innmark og grunneier ønsker den fjernet, bør denne ta kontakt med aktuell reineier eller reinbeitedistrikt. Det bør også opplyses om det er fare for at reinen vil forårsake skade av betydning.

Dersom det ikke er kjent hvilket distrikt reinen tilhører, kan kommunens landbrukskontor eller Statsforvalterens reindriftsseksjon kontaktes. Vi kan finne ut hvilket distrikt reinen tilhører og oppgi kontaktinformasjon. Om det etter forsøk ikke oppnås kontakt med reineier/reinbeitedistrikt, kan vi formidle melding til rette vedkommende.

Bruk av skogsveier

Vi får av og til henvendelser fra reindrifta om at de ikke får lov til å bruke skogsveier til motorisert ferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelsen.

Reindrifta har rett til nødvendig motorferdsel i sammenheng med reindriftsutøvelsen. Dette følger av reindriftslovens § 23. Loven stiller krav til reindriftsutøverne om å begrense skader ved barmarkskjøring og så langt mulig følge faste traseer. Dette vil normalt innebære at reindriftsutøver må bruke skogsvei der dette er opparbeidet, i stedet for å kjøre i terrenget ved siden av skogsveien. Dersom bruken medfører skader på veien av betydning, vil imidlertid reindriftsutøveren kunne bli ansvarlig for slik skade etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.