Dyrevelferdssaker i Nordland 2014
Mattilsynet og Landbruksdirektoratet inngikk i 2014 en samarbeidsavtale om utveksling av informasjon i saker som angår dyrevelferd på foretak med husdyrproduksjon. Dersom Mattilsynet oppdager brudd på dyrevelferdsloven, plikter kommunene å vurdere avkorting eller trekk i produksjonstilskudd.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Etter at samarbeidsavtalen kom på plass i 2014 har Fylkesmannen i Nordland fått medling fra Mattilsynet om 72 foretak med brudd i forhold til regelverket. 16 av disse meldingene er mottatt i 2017. Alvorlighetsgraden i sakene varierer fra mindre avvik, som lett lar seg utbedre, til saker med alvorlig karakter.
En del av disse sakene har vært av en slik karakter at kommunene har gitt trekk i tilskudd.
Kommunene har plikt til å vurdere avkorting når Mattilsynet har konstatert brudd på dyrevelferdsloven. (Ref. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, §11)
Mattilsynet er egen myndighet som forvalter sitt eget regelverk. Det vil si at alle spørsmål om dyrevelferd skal rettes til Mattilsynet.
Fylkesmannen og kommunene har ingen direkte myndighet i forhold til dyrevelferden, men forvalter de tilskuddsordningene som er fastsatt gjennom jordbruksforhandlingene. Dersom Mattilsynet påviser brudd på regelverket skal kommunen, som vedtaksmyndighet for produksjonstilskudd, vurdere trekk i produksjonstilskudd som foretaket har søkt om.
Det en en grunnleggende forutsetning for å motta tilskudd til husdyrproduksjon at foretaket har god dyrevelferd. Dersom foretaket driver i strid med regelverket for jordbruksvirksomhet, så kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake eller avkortes. Det er Mattilsynet som beslutter om et foretak driver i strid med regelverket, mens det er kommunene som beslutter at dette bruddet får konsekvens for utbetalingen av tilskudd.
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet i kommunene.