Verdens våtmarker har 50-års jubileum - 8 av disse enestående naturområdene finnes i Innlandet.

Dokkadeltaet
Dokkadeltaet Foto: Thor Østbye.

I år er det 50 år siden den internasjonale våtmarkskonvensjonen kalt Ramsar ble etablert. Denne er den eldste av de moderne miljøavtalene.

Publisert 20.05.2021

Norge var blant de første landene som sluttet seg til Ramsarkonvensjonen, som ble vedtatt i 1971 i den iranske byen Ramsar. Bakgrunnen for etableringene av konvensjonen er å ta vare på våtmarksområder som er særdeles viktige for å opprettholde det utrolige mangfold av liv på jorda. Vi må innse våtmarkenes verdi og hvilke fantastiske økosystemtjenester de gir oss. Alt henger sammen: vann, våtmarker og liv – helt uatskillelige.

I Innlandet har vi pr. i dag 8 naturreservater som på grunn av deres særdeles sentrale funksjon for det biologiske mangfoldet og klima er utpekt som Ramsarområder. Disse er: Dokkadeltaet naturreservat (Søndre Land og Nordre Land kommuner), Hedmarksvidda våtmarkssystem (Løten, Ringsaker og Hamar kommuner), Åkersvika naturreservat (Hamar kommune), Fokstumyra naturreservat (Dovre kommune), Kvisleflået og Hovdlia naturreservat (Engerdal kommune), Hynna naturreservat (Gausdal kommune), Atnsjømyrene naturreservat (Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron kommuner) og Tufsingdeltaet naturreservat (Os kommune).

Våtmarkstypene som dekker mest areal i Innlandet er myr, deltaområder og sump- og flomskog. Det er her vi finner våre mest fuglerike habitater der blant annet vadere, traner, svaner, dykkere, ender og gjess raster, har hekkeplass og finner mat. Spesielt om våren og forsommeren er dyrelivet aller mest sårbart for forstyrrelser, og nettopp derfor er det sentralt at vi mennesker viser særlig hensyn dersom vi ferdes i naturreservatene i disse periodene.

Selv om viktige våtmarksområder i Norge er vernet, og noen er utpekt som Ramsar-områder, fortsetter presset mot dem fra mange hold. Infrastrukturprosjekter knyttet til vei, jernbane og fragmentering, urbanisering og forurensing er eksempler på dette.

Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorda. I norsk kontekst er disse områdene ikke bare essensielle for dyr og planter, men også viktige for oss mennesker. Våtmarkene bidrar til å nedskalere større og mindre naturkatastrofer i forbindelse med for eksempel flom, samt å regulere store og plutselige vannmasser. Myr (torvmark) utgjør kun tre prosent av verdens landareal, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torven, og ikke slippes ut i atmosfæren som CO2. Alle disse økosystemfunksjonene fungerer best når våtmarksområdene våre holdes intakte.  

Statsforvalteren og Miljødirektoratet driver på for fullt for å restaurere myrområder der det tidligere har vært grøftet og er tatt ut torv. Så langt er 28 myrer i Innlandet restaurert, og 10 til er på gang i 2021.   

Hvis man ønsker å vite mer om våtmark og dyrelivet tilknyttet disse, viser vi til naturinformasjonssenteret Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter https://www.dokkadeltaet.no/