Når vi bevarer den verdifulle naturen, skaper vi verdier for nåtid og fremtid

I dag fremstår det som en selvfølge at vi kan oppleve den smaragdgrønne innsjøen slik naturen har formet den. Nå ser vi verdien som ligger i området med andre øyne og med andre behov enn for noen tiår siden. Når vi tar vare på det mangfoldige spekteret av naturtyper og arter – ikke bare i dag, men langt inn i framtiden – legger vi grunnlaget for en sterkere, mer robust planet som kan stå imot endringer og utfordringer. For naturen og organismene rundt oss er selve grunnlaget for alt liv. Selv det vi ikke ser, har stor verdi – lokalt, nasjonalt og globalt.

Oppdraget: Å bevare verdifull natur

I Innlandet fylke kan vi være stolte av den rike naturen som omgir oss – fra mektige fjell og dype daler med levende elver til frodige skoger og vidstrakte myrområder. Her finnes sårbare arter, noen unike for Norge, og én som ikke er funnet andre steder i verden. Denne naturrikdommen forplikter oss. Dette handler ikke om å legge landet øde – verdiskaping og samfunnsutvikling er viktig. Samtidig må det nasjonale og globale målet om å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer ligge til grunn for hvordan vi forvalter, beskytter og utvikler landskapet rundt oss også i et langsiktig perspektiv.

For snart fire år siden startet Statsforvalteren i Innlandet arbeidet med Bevaring av verdifull natur, et statlig oppdrag som skal sikre naturtyper som er lite representert i dagens verneområder.

Som en del av oppdraget ble Fokstumyra naturreservat i Dovre kommune og Vistehorten naturreservat i Vågå kommune utvidet. I tillegg ble et helt nytt naturreservat, Søre Åe naturreservat, opprettet ved kongelig resolusjon. Det jobbes nå med ytterligere 20 kandidatområder i Innlandet i regi av dette oppdraget. Dette inkluderer ikke skogområder eller utvidelse av nasjonalparker, men andre mindre områder som innehar naturtyper som i dag er lite representert i dagens vern.

Slik velges områder ut

Utvelgelsen av områder skjer etter fire kriterier: representativitet, truethet, robusthet og økologiske nettverk. Dette er nødvendig fordi dagens verneområder ikke i tilstrekkelig grad fanger opp variasjonen i norsk natur, og fordi det mangler sammenheng mellom dem. Samtidig er det en nasjonal målsetting at 30 prosent av landarealet i Norge, inkludert Svalbard, skal sikres langsiktig bevaring.

Før en verneprosess starter, gjøres grundige vurderinger og kartlegging av naturtyper. Kunnskap fra databaser som Naturbase og Artskart, sammen med nye registreringer, danner grunnlaget for videre arbeid. Vernet skal ikke være strengere enn nødvendig, og derfor er god kunnskap avgjørende.

I verneplanprosesser gjennomføres to høringsrunder. Disse kunngjøres offentlig og sendes til berørte parter. Høringene gir viktig informasjon om brukerinteresser, tiltak og lokal kunnskap, som veies opp mot verneformålet.

Den gode balansen

I årene framover vil det bli avgjørende å finne en god balanse mellom bruk og vern, og å ta vare på den naturen som allerede er blitt sjelden og sårbar. Men natur som bevares i tide, kan bære oss gjennom klimaendringer og framtidens utfordringer. Klarer vi dette – sammen, som samfunn og fellesskap – kan våre etterkommere fortsatt få oppleve den rike, levende og storslåtte naturen som vi er så heldige å kjenne i dag.