Deponering av overskuddsnø

Foto: Pixabay.
Oppdatert 20.05.2021

Håndtering av overskuddssnø kan enkelte vintre være utfordrende i flere av kommunene i Innlandet, spesielt i sentrumsnære områder og boligstrøk. Kommuner og andre virksomheter som deponerer overskuddssnø skal gjøre en vurdering av forurensningsfaren fra lokaliteter som benyttes som snødeponier. Dette gjelder både de permanente og de større midlertidige snødeponiene. Dersom håndteringen kan medføre fare for forurensning og/eller forsøpling skal det søkes Statsforvalteren om tillatelse etter forurensningsloven.

Statsforvalteren er delegert myndighet etter forurensningsloven til å fatte vedtak knyttet til forurensning og avfallsproblemer ved deponering og dumping av snø. Statsforvalteren kan dermed også føre tilsyn for å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven overholdes.

Fare for forurensning og/eller forsøpling

Undersøkelser har vist at snø fra bynære områder med mye trafikk er forurenset og kan inneholde betydelige mengder partikulært materiale, mikroplast, miljøgifter/tungmetaller, salt og søppel. Overskuddssnø kan dermed utgjøre et lokalt forurensingsproblem ved deponerings- og/eller avrenningsstedet, i tillegg kan det være visuelt skjemmende pga. innhold av søppel. Regelmessig disponering av snø i snødeponier kan være i strid med forurensningslovens forurensningsforbud (§ 7) og forsøplingsforbud (§ 28). Det må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle om håndteringen av snø medfører en fare for forurensning. Dette vil være avhengig av hvor snøen kommer fra, hvor mye snø som deponeres og hvor snøen blir deponert. Ved lokaliteter der det regelmessig deponeres snø må det gjennomføres en stedsspesifikk miljørisikoanalyse for å avklare om deponeringen kan medføre fare for forurensing og/eller føre til forsøpling.

Statsforvalteren anser at overskuddssnø ikke skal deponeres direkte i sjø eller vassdrag og at en tillatelse etter § 11 i forurensningsloven bare kan gis dersom snøen renses for avfall og forurensning før dumping.

Slam etter snøsmelting på snødeponi kan inneholde både miljøgifter og søppel og kan derfor ikke anses som ren jord. Grus, sand, slam og annet avfall som ligger igjen på plassen etter snøsmelting må derfor leveres til et avfallsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven til å ta imot slikt avfall.

Søknad om tillatelse etter forurensingsloven 

Om et snødeponi er søknadspliktig etter forurensningsloven vil være avhengig av om deponiet kan medføre en fare for forurensning. Denne vurderingen baseres på den stedsspesifikke miljørisikoanalysen som må gjøres for hvert enkelt snødeponi. Om snødeponiet viser seg å være søknadspliktig, må det søkes tillatelse etter forurensningsloven § 11 hos Statsforvalteren. Ved tvil kan ansvarlig kontakte Statsforvalteren for å avklare om det er behov for å regulere snødeponiet.

Kommunenes behandling av snødeponi

Det er ofte mange aktører involvert i håndtering av overskuddssnø. Det er Statsforvalterens inntrykk at det varierer mye fra kommune til kommune hvordan deponering av snø foregår. Noen kommuner har ikke behov for snødeponier, noen deponerer snø i nabokommunen, noen har flere små deponier, noen har store permanente deponier, mens andre igjen har ulike midlertidige deponier. I en del kommuner etableres snødeponier av eksterne entreprenører, uten at kommunen nødvendigvis involveres på forhånd. Kommuner som engasjerer private aktører i forbindelse med deponering av snø fra kommunal grunn, må følge dette opp med hver enkelt av sine entreprenører for å avklare hvor og hvordan snøen blir deponert.

Etablering av snødeponier vil også kunne utløse behov for behandling etter plan- og bygningsloven. Snødeponeringen må være i tråd med arealformålet på stedet, enten det er fastsatt i kommuneplan eller reguleringsplan. Dersom det er etablert permanent eller større midlertidig deponiplass for snø som ikke allerede er regulert, må dette vurderes nærmere av den aktuelle kommunen.

Dersom Statsforvalteren skal gi tillatelse etter forurensningsloven, kan det bli nødvendig med en dispensasjon fra arealformålet i gjeldende plan, og byggesaksbehandling i forkant av vår behandling.

Dersom et snødeponi påvirker driften av dyrket mark, kan det også være behov for å behandle saken som en dispensasjon etter jordlova § 9.