Elvemusling

Elvemuslingen lever som navnet sier i all hovedsak i rennende vann. Den har en lang og spesiell livssyklus. Muslinglarven lever først en periode som parasitt på gjellene til aure eller laks. Når den senere slipper seg løs fra fiskens gjeller starter den unge muslingen et liv på elvebunnen. De første årene lever den nedgravd i elvegrusen. Etter at den er blitt større lever den for det meste synlig på overflaten av bunnsubstratet. Elvemuslingen kan bli svært gammel, helt opp mot 200 år.

Elvemusling er oppført som sårbar på den Norske rødlisten. Den er en ansvarsart for Norge, hvor vi har en stor andel av Europas forekomster av elvemusling. Arten er i sterk tilbakegang i Europa, og også i Norge er den i sterk tilbakegang flere steder. Årsaken til tilbakegangen er miljøpåvirkninger i leveelvene, som vassdragsinngrep og ulike former for forurensing.

Særlig rekrutteringen rammes hardt i lokaliteter med ugunstige leveforhold. Foryngelsen er videre helt avhengig av å ha tilstrekkelig med aureunger som vert for muslinglarven, og tynne aurebestander er også en begrensende faktor i en del vassdrag. Det er derfor en rekke bestander som har sterk dominans av gamle muslinger.

Tidligere var også intensiv beskatning som følge av perlefiske en sterk trusselfaktor for elvemuslingen, men fra 1992 har arten vært fredet mot fangst. For å sikre bestandene av elvemusling i Norge er det utarbeidet en egen handlingsplan for elvemusling.

I Innlandet er det først og fremst i de sørlige deler av fylket og i grensevassdrag mot Sverige at vi har elvemusling. De fleste bestandene er svake og har gått betydelig tilbake. De største og mest livskraftige bestandene i Innlandet i dag er i Begna i Sør-Aurdal og Nøklevassåa i Grue.

Du kan finne en oversikt over elvemusling i Innlandet på Innlandsgis. Hvis du ikke har brukt det før, velg Anonym pålogging. Klikk på pila øverst til venstre, klikk på + foran Temadata (åpne), klikk på + foran Miljø, scroll ned til du ser Elvemusling og huk av for den.

Kontaktpersoner