Standard for utplantingstall for gran i Innlandet
Skogbruket i Hedmark og Oppland har blitt enige om en ny Standard for utplantingstall av gran. Dette er resultatet av et bredt samarbeid mellom næring, forvaltning og FoU-miljøer. Optimal plantetetthet er viktig for kvalitetutvikling, verdiproduksjon og karbonbinding i tømmerskogen.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Foryngelsene av gran i Innlandet har de seinere årene hatt en negativ utvikling av plantetetthet, og for mange plantefelt har ikke tilfredsstillende tetthet. Dette er vurdert uheldig i forhold til bærekraftig forvaltning av skogressursene. Lave tettheter fører også til lavere CO2-opptak i skog, og vil på sikt ha negative konsekvenser for klimaet. Skogeierne har fått noe forskjellige råd når de har stilt spørsmål om utplantingstetthet. Innlandsskogbruket fant det derfor nødvendig å iverksette et eget prosjekt for å belyse kunnskapsgrunnlaget og bli enige om en felles standard for utplantingstetthet av gran.
Prosjektet konkluderte med følgende standard:
- Det skal være ett tall pr. bonitet som er standarden. Skal dette avvikes, så skjer det etter fire ulike kriterier.
- Bruk av foredlet materiale hever boniteten en klasse.
- Vi tar hensyn til en planteavgang på 15%.
- Å øke utplantingstallet utover dette er ulønnsomt for skogeier.
Standard for utplantingstall av gran
De økonomiske betraktningene er basert på maksimering av nåverdi ved 2,5 % rente, noe som reflekterer langsiktigheten i investeringer i skogkultur. Det er også en forutsetning av det nå kun brukes foredlet plantemateriale. Dette tilsvarer en heving av bonitetsklasse i forhold til naturlig forynget skog på samme lokalitet. Videre er det tatt hensyn til naturlig avgang som følge av gransnutebiller og andre årsaker. For å maksimere CO2-binding kunne man ha plantet enda tettere, men for skogeier vil dette være en overinvestering.
Figuren viser forskjellene i anbefalinger og praksis på bonitet G17. Den nye standarden for utplantingstall er tydelig på hva som gir optimal økonomi for skogeieren.
Den nye standarden er resultatet av et bredt samarbeid mellom Mjøsen Skog BA, Glommen Skog BA, Viken Skog BA, Norskog, SB Skog og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Prosjektledelse har vært lokalisert hos Skogbrukets kursinstitutt (SKI). Kunnskapsgrunnlaget er levert av og diskutert med fagpersoner på SKI, Norsk institutt for skog og landskap og Skogforsk i Sverige.