Tilrettelegging for pollinerende insekter

Blomsterflue sittende på blomstrende honningurt
Honningurt med blomsterflue Foto: Stig Horsberg.

Pollinatorer og pollinering er livsviktig for økosystemene og matproduksjonen. Men antallet og mangfoldet av ville, pollinerende insekter er i sterk nedgang. Menneskeskapte klimaendringer, urbanisering, gjengroing og mer intensivt landbruk er viktige årsaker til tilbakegangen.

Dette gjelder også Innlandet. De tradisjonelle slåtteengene har nesten forsvunnet og andre blomsterrike kantsoner, åkerholmer og veikanter blir sjeldnere eller gror igjen. Når blomstene forsvinner blir også bestanden av humler og bier redusert.

Nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter beskriver tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for pollinatorer. Du kan søke om tilskudd for å legge til rette for pollinerende insekter både fra kommunen (SMIL-midler) og Miljødirektoratet (naturforvaltningstiltak). Du kan dessuten søke årlig om regionalt miljøtilskudd til å så eller skjøtte striper med blomstrende, pollinatorvennlige planter på jordbruksareal.

Mer om å så eller skjøtte soner for pollinerende insekter

  • Arealene som er best egnet for dette tiltaket er relativt tørre områder på ikke for næringsrik jord uten mye rotugras.
  • Du bør unngå å etablere tiltaket langs offentlig veg der det er risiko for at sonen blir slått samtidig med den vanlige kantslåtten. Stripene kan dessuten trekke til seg småvilt som fort kan komme ut i biltrafikken. Legg gjerne stripen inntil åkerkanter, private veger, teigskiller eller lignende.  Kantslått av kraftigvoksende vegetasjon blir gjerne gjort første gang på forsommeren og før blomstringen har begynt. Det kan være mer hensiktsmessig å legge tiltaket f.eks. omkring åkerholmer eller parallelt med trerekker eller alléer, fremfor offentlige veger
  • Tenk praktisk når du velger hvor du skal anlegge stripen for å unngå avdrift ved sprøyting og gjødsling av åkerarealer som ligger inntil striper etablert for pollinerende insekter eller inntil naturlige kantsoner.

Regional frøblanding og flerårige striper:

  • Fra 2024 er det tilgjengelig frøblanding med naturlig hjemmehørende, flerårige blomsterplanter, utviklet av NIBIO (Norsk institutt for biøkonomi). Vi oppfordrer til å bruke denne der den egner seg. Høyere tilskuddssats kompenserer for høyere frøkostnad. Blandingen bør fortrinnsvis brukes til å anlegge flerårige striper (blomstringen er begrenset første år).
  • Flerårige striper er å foretrekke, blant annet fordi striper som blir pløyd ned hvert år kan bli ei "felle" for insekter som forsøker å overvintre under bakken.
  • Dersom arealet skal slås, må slått gjennomføres etter blomstring. La gjerne plantematerialet ligge i 2-3 dager etter slått for å sikre frøspredning, og fjern deretter plantematerialet fra arealet.
  • La gjerne området bli beita om høsten.
  • For å opprettholde god blomstring over flere år kan det være nødvendig å vedlikeholde ved innsåing av frø der det trengs.  

Hvilke frøblandinger kan anbefales?

  • Ved tilsåing skal det brukes frøblandinger som består av ulike arter med lang blomstringstid som gir blomstring og nektarproduksjon gjennom hele pollinatorsesongen.
  • Bruk av flerårige frøblandinger er å foretrekke slik at sonen som etableres kan ligge i flere år.
  • Oversikt over aktuelle frøblandinger får du hos vanlige frøforhandlere for jordbruket. Frøblandingene kan ikke inneholde arter som står på fremmedartlista med høy risiko for å spre seg og fortrenge naturlig vegetasjon.
  • Fra 2024 er en regional frøblanding med naturlige, stedegne arter for indre Østlandet i vanlig salg. Det er en egen, høyere tilskuddssats for bruk av slik frøblanding.

Råd for skjøtsel av de naturlige kantsonene utenfor jordbruksarealene

  • Kantsoner med naturlig blomstervegetasjon utenfor jordbruksarealene er de viktigste leveområdene for mange pollinerende insekter, og de bidrar til å knytte insektenes leveområder sammen. Skjøtsel av slike arealer vil derfor være minst like viktig som etablering og skjøtsel av nye vegetasjonssoner inne på jordbruksarealene. Aktuelle skjøtselstiltak kan være å rydde kratt og busker ved behov slik at lys slipper ned til urter og gras. Tenk variasjon og sett igjen busker og trær av ulike slag og alder. Selje og vier er spesielt viktige treslag som blomstrer tidlig om våren og er viktig for humlene.  Et annet skjøtselstiltak kan være å slå eller beite arealet etter blomstring. Dersom det er behov for å så inn blomstrende arter bør frøet aller helst være av stedegent frø, og ikke inneholde fremmede arter.
  • Har man mulighet til å slå egnede blomsterrike enger eller kantsoner kan det være en god løsning å slå disse arealene seint i sesongen og spre høyet ut på de arealene der en ønsker å etablere ny, blomsterrik vegetasjon. Når graset tørker vil frøene som er i denne plantemassen bli spredd ut på jorda under. Dette kan gjerne kombineres med innkjøpte frøblandinger av stedegent frø.