Landbrukseiendom og plikter

Oppdatert 03.01.2022

Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket. Den som overtar en landbrukseiendom må søke om konsesjon dersom eiendommen er uten bygninger, eller dersom den har et samlet areal på mer enn 100 dekar, eller den har mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord.

Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med konsesjonsloven er å verne om landbrukets produksjonsarealer, noe som gjøres via regulering og kontroll når fast eiendom kjøpes og selges. Loven skal dessuten sikre eier- og bruksforhold som er tjenlige for samfunnet. Vi må for eksempel ta hensyn til framtidige generasjoner, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljø og bosetting. 

Boplikt

Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet, noe som blant annet sikres gjennom boplikten. Plikten følger direkte av loven når den som har odel eller er i nær slekt med forrige eier, overtar en eiendom med bolighus og mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Kommunen kan også innføre boplikt for de som kjøper eller arver helårsboliger, uavhengig at størrelsen på eiedommen.

Jordloven

Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet.

Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen behandler og avgjør saker etter jordloven og konsesjonsloven, og Statsforvalteren er klageinstans.

Vis mer

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Publisert 15.06.2022

Statsforvalteren gir konsesjon på Rusten gård i Stange

Statsforvalteren har behandlet klagen på Stange kommunes avslag på konsesjon og gir konsesjon på Rusten gård i Stange.


Publisert 10.03.2022

Statsforvalteren sier nei til odelsfrigjøring av Øyre gård på Vingnes i Lillehammer

Statens vegvesen søkte om odelsfrigjøring for å kunne benytte arealene tilhørende Øyre gård som erstatningsareal til andre eiendommer som må avstå areal til utbyggingen av ny E6. Statsforvalteren mener vilkårene for odelsfrigjøring ikke er oppfylt.


Publisert 23.06.2021

Statsforvalteren sier nei til nydyrking ved Fåvang kirke

Ringebu kommune ga Hege Trosvik tillatelse til å dyrke opp ca. 12 dekar inntil E6. Kommunen har ikke vurdert hvilke konsekvenser nydyrkingen kan få for naturmiljøet og arealets betydning som flomområde. Statsforvalteren opphever kommunens vedtak.


Publisert 29.01.2021

Brøttum Almenning får ikke konsesjon på landbrukseiendommer i Stor-Elvdal kommune

Allmenningen kjøpte eiendommene Gammelstu Stai gård og Seljordet gård i 2019. Konsesjonssøknadene ble avslått av kommunen. Statsforvalteren tar ikke klagene fra Brøttum Almenning til følge.


Publisert 20.11.2020

Nei til konsesjon på Rusten gård i Stange

I august vedtok Stange kommune å gi konsesjon til Stange Almenning på erverv av Rusten gård. Fylkesmannen har på eget initiativ vedtatt å omgjøre kommunens vedtak. Allmenningens formål med ervervet oppfyller ikke vilkårene i konsesjonsloven.


Publisert 21.08.2020

Ja til konsesjon på Staur gård i Stange.

Stange kommune vedtok i mai å gi konsesjon til Ola Haugen på Staur gård. I juni varslet Fylkesmannen at vi ville vurdere å omgjøre kommunes vedtak. Etter en vurdering av saken har vi nå konkludert med at kommunens vedtak opprettholdes.