Styrkebaserte gausdøler

Det er ikke bare Marit Lang-Ree Finstad, prosjektleder innenfor folkehelse i Gausdal, som snakker om «styrkebasert jobbing» - det gjør også rådmann og kommunalsjefer og ordfører, rektor og lærere og elever og… ja, det snakker trolig foreldre og drosjesjåfører også om. Mer om det senere.

Forsterke det positive

Marit Lang-Ree Finstad er den som presenterer tenkningen og systematikken. At de baserer det de gjør på forskning og kunnskap, men at dette alltid må kombineres med erfaring og god praksis. Målet er at Gausdal skal ha «glade, trygge og robuste barn og unge med tro på og håp for framtida og som mestrer et liv med opp- og nedturer», slik det heter i visjonen.

-Styrkebasert tilnærming er å flytte oppmerksomhet mot de positive aspektene ved helse og viktigheten av psykososiale forhold for å kunne leve et godt liv, sier Finstad og deler ut gode råd: -Sats på universelle tiltak, og ikke driv med spesialordninger som endres fra gang til gang. Så er det viktig å forebygge, altså starte tidlig, og dessuten rette tiltakene mot der ungene er – og de er jo på skolen, blant annet. Å ha kompetanse på kommunehuset, hjelper lite.

Allsidig verktøykasse

Finstad snakker også om verktøy, men det blir tydeligere i praksis når fylkesmannen & co, sammen med kommuneledelse og formannskap, besøker piloten for «Ung styrke», Fjerdum skole. Her er det styrkejobbing i alle rom og fra gulv til tak. På de laveste trinnene tegner de «dagens styrke» som er samarbeid. På fjerde trinn danser de og viser styrker som modig, samarbeidsvillig, utholdende og inkluderende. Og på femte trinn intervjuer elever hverandre og gir hverandre ros i form av «styrkekort». (Eksempel: Spørsmål: Hva gjorde du i går? Svar: Gikk skitur med broren min, men han falt så jeg måtte hjelpe han. Dermed utdeling av styrkekort for "omsorg").

Å "bygge styrke" gir resultater

Og dette virker! Stemningen er rolig overalt, rektor, elever og også en forelder i formannskapet har merket at barna snakker med hverandre på en mer respektfull måte. Dessuten bruker de verktøyene også på andre måter; gjennom en skoletime snakket elevene om hvilke positive egenskaper de syntes foreldrene hadde slik at det på foreldremøte kunne deles ut «styrkekort» med begrunnelse fra barn til foreldre. Drosjesjåførene i kommunen har fått «styrkekort» og sjokolade for måten de håndterer en elev som trenger skyss på. Og i kommunehuset? Jo, i de tverrfaglige møtene er både saksliste og referat endret – nå bruker de litt tid til å minne hverandre på hva som fungerer godt før de går løs på utfordringene. Til og med i kommunestyret er det forsøkt.

Fylkesmann Knut Storberget setter det inn i et enda større perspektiv: -Skal vi skape og forsterke Innlandet og ikke bare bli en transportåre mellom Viken og Trøndelag, må vi klare å samarbeide. Da vil en slik tilnærming har noe for seg.

Og gausdølene vil stille opp med sin erfaring og kunnskap, lover de.