Koronakrisen stiller nye krav til integreringspolitikken - ny lov om integrering
Nye tall fra SSB viser at registrerte helt ledige innvandrere økte fra 5,5 prosent i februar i år til 17,7 prosent i mars, Regjeringen la 24. april frem den nye integreringsloven, som skal sikre at innvandrere kommer raskere i jobb og utdanning.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Den nye loven stiller blant annet tydeligere krav til den enkelte flyktning, og til kommunene som har ansvaret for å gi nyankomne flyktninger den norskopplæringen og utdanning eller kvalifiseringen de trenger.
Koronakrisen har bekreftet at det å bo i Norge og ikke forstå språket, kan by på store utfordringer. Med de nye kravene til norskopplæring og til kvaliteten på undervisningen, er jeg trygg på at deltakere i fremtidens introduksjonsprogram vil få bedre norskopplæring. Det er viktig at alle som bor i Norge har like muligheter til å lykkes, og at de er kapable til å delta og bidra i samfunnet, sier kunnskapsminister Guri Melby i en pressemelding.
Fakta om den nye integreringsloven
- Det innføres krav om at alle innvandrere med rett og plikt til introduksjonsprogram får kompetansekartlegging og karriereveiledning. Det skal være en plikt for den enkelte å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning.
- Fylkeskommunen får ansvar for å sørge for tilbud om karriereveiledning.
- Ungdom under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring skal primært inn i det ordinære utdanningsløpet (vanlig videregående opplæring) som del av sitt introduksjonsprogram.
- Krav om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk, slik at de som et minimum skal oppnå nivå B2 i muntlig kommunikasjon.