Kommunale forskrifter i koronatiden

Paragraftegn og mennesker
Paragraftegn og mennesker Foto: Pixabay / Pixabay.

Smittetallene i landet har den siste tiden økt. En stor del av økningen skyldes de muterte virusene og dette gjør situasjonen enda mer usikker. Kommunene kan selv vurdere behovet for lokale forskrifter.

Publisert 22.03.2021

Nasjonale forskrifter

Dersom det skulle komme et større utbrudd med mutert virus i Innlandet kan det, dersom det anses som det mest hensiktsmessige, fattes nasjonale forskrifter for aktuell region jf. smittevernloven § 4-1. Det kan være spesielle lokale forhold som gjør at enkelte kommuner som er omfattet av disse vedtakene velger å ha strengere regler eller råd i tillegg. Det følger også ett sett råd med de ulike tiltaksnvåene - disse er ikke regulert i forskrift.

Her kan du lese hva Regjeringen sier om regionale tiltak ved lokale smitteutbrudd.

Kommunene kan, om de ønsker det, velge å vedta lokale forskrifter som forsterker regjeringens tiltak. De har derimot ikke mulighet til å vedta mindre strenge tiltak.

Kommunale forskrifter

Dersom situasjonen ikke er av en slik karakter at det anses som nødvendig med nasjonale forskrifter, må kommunene selv vurdere behovet for aktuelle tiltak etter smittevernloven § 4-1. Vi minner om at tiltak etter smittevernloven skal oppfylle de grunnleggende kravene i § 1-5 som sier at tiltakene skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Det vil i en slik situasjon være viktig å samordne lokale tiltak og Statsforvalteren har en tydelig rolle i det arbeidet.  Som det står i Rundskriv I-7/2020 «Rundskriv om kommunale smitteverntiltak» datert 17.12.2020 vil selv små nyanseforskjeller i forskriftstekster mellom kommuner som egentlig har nokså like tiltak, være krevende å forholde seg til, eksempelvis for virksomheter som har aktivitet i flere kommuner.

Noen eksempler

For å lette arbeidet med forskrifter ved et eventuelt utbrudd med mutert virus har Statsforvalteren samlet de nasjonale forskriftene i covid19-forskriften kap. 5A til 5C. Kommunene vil i utarbeidelsen av egne forskrifter kunne ta utgangspunkt i disse. Kommuner som beslutter å innføre lokale smitteverntiltak, må imidlertid selv vurdere den nærmere utformingen av reglene og om vilkårene i smittevernloven er oppfylt på vedtakstidspunktet.

Det er kommunestyret som har myndigheten til å fatte vedtak etter § 4-1 første ledd. Kommunestyret kan etter § 7-1 sjette ledd delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven eller til et interkommunalt organ. I hastesaker kan kommunelegen etter § 4-1 femte ledd utøve den myndighet kommunestyret har etter bestemmelsen.

Statsforvalteren har ikke myndighet til å lage forskrifter til kommunene, og eksemplene er ikke  ment å legge føringer, men kun tenkt som et bidrag/ hjelp til situasjoner hvor kommuner må lage lokale forskrifter for raskt å få iverksatt tiltak for å begrense/ stanse et smitteutbrudd.

Viktig at vedtakene er begrunnet og utformet på en klar måte

Ved utarbeidelse av forskrifter er det viktig at vedtakene er begrunnet. Videre er det viktig at de er utformet på en klar måte, blant annet for å unngå usikkerhet om forholdet mellom nasjonale og lokale regler. Videre er det avgjørende at innbyggerne gjøres kjent med innholdet i reglene. Forskrifter skal som hovedregel kunngjøres i Norsk lovtidend (se Lovdata.no/info/kontakt), jf. forvaltningsloven § 38. Kommunene bør dessuten sørge for å formidle informasjon, råd og veiledning til publikum og til andre berørte parter gjennom flere kanaler, for eksempel ved bruk av media, sosiale medier, SMS eller e-post.

Statsforvalteren gjør oppmerksom på at vi har fjernet bestemmelser om «Ansvar» i de to lokale forskriftene som er lagt ved. Dette fordi en slik bestemmelse etter vår vurdering ikke skal være med i en forskrift da dette reguleres av privatrettslige forhold, og da ikke er utøvelse av offentlig myndighet. 

Det vises ellers til Rundskriv I-7/2020, «Rundskriv om kommunale smitteverntiltak» av 17.12.2020. I kapittel 8 står det nærmere om iverksettelse og utforming av lokale tiltak.