Følg med, skogeiere!

Etter sesongens andre tømming av feller med granbarkbiller, har NIBIO oppgradert sitt risikovarsel for granbarkbiller til lokalt høy risiko i Vestfold og deler av Telemark. Kartutsnitt fra NIBIO.
Etter sesongens andre tømming av feller med granbarkbiller, har NIBIO oppgradert sitt risikovarsel for granbarkbiller til lokalt høy risiko i Vestfold og deler av Telemark. Kartutsnitt fra NIBIO.

Mengden granbarkbiller i skogene i Vestfold og Telemark er nå høyere enn på mange år. Statsforvalteren og kommunene er bekymret for at vi kan få et utbrudd hvor billene dreper frisk granskog. Nå ber de skogeierne gå ut og skaffe seg oversikt over situasjonen i egen skog.

Publisert 21.06.2021, Sist endret 01.07.2021

Ti av kommunene i Vestfold og Telemark er med i barkbilleovervåkingen i regi av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Siden 1979 har NIBIO gjort årlig registrering av barkbillebestandene i samarbeid med offentlig forvaltning. Det er ett eller flere fangststeder i hver kommune, hvor feller som skal fange granbarkbiller ved hjelp av duftstoffer, blir montert i april og står til midten av august. Fire ganger i løpet av sesongen tømmer kommunen fellene, måler mengden granbarkbiller og rapporterer til NIBIO.

Enorme mengder granbarkbiller

Forrige uke ble sesongens andre felletømming gjennomført. Resultatene fra Vestfold og Telemark, og store deler av Østlandet, gir grunn til bekymring. Det har vært en betydelig økning med granbarkbiller i fellene siden i fjor. Hittil i år er det fanget i gjennomsnitt 15 000 biller i hver felle i Vestfold og 12 000 biller i hver felle i Telemark. Til sammenligning ble det gjennom hele sesongen i 2020 fanget snaut 12 300 biller per felle i Vestfold og drøyt 13 600 i Telemark. Det er store lokale variasjoner.

Lokalt er mengden med biller over utbruddsnivået, som av NIBIO er anslått til 30 000 granbarkbiller pr. felle i gjennomsnitt. Utbruddsnivå vil si at mengden granbarkbiller er så stor at de kan angripe og drepe friske grantrær. I fellene som ble tømt forrige uke, var det flest granbarkbiller i Re, Lardal, Holmestrand, Stokke og Porsgrunn. De tre førstnevnte stedene er det hittil i år allerede fanget over 30 000 granbarkbiller per felle.

-Vi har aldri tidligere opplevd å finne så mange granbarkbiller i fellene, sier blant andre landbruksrådgiver Espen Nordstrand ved Grenland landbrukskontor, rådgiver Berit Nordby Pettersen i Tønsberg kommune og skogbrukssjef Bjørn Elnan i Holmestrand kommune. Sistnevnte har arbeidet med skog i Sande og Holmestrand i mer enn 30 år, og kan bekrefte at skadeomfanget i granskogen har økt de siste årene. -Det var mye granskog som ble angrepet av granbarkbiller i fjor sommer, og det er trolig mange biller som har overvintret i bakken. Sist vinter ble mye av skogen i øvre høydelag skadd av snø. Mange trær har knekt, og slike svekkede trær gir billene gode forutsetninger for å yngle. Det hogges mye i Holmestrand nå, og skogeierne oppfordres til å bestille hogst i skadet skog, sier Elnan.

Tørke og svekkede trær er årsak

Det er alltid granbarkbiller i norske skoger. De angriper trær som allerede er svekket av tørke og skader. Billene borer seg inni barken på store grantrær, hvor de parrer seg og legger egg. Når eggene klekkes, gnager larvene i seg næring mellom barken og veden i trærne, før de forpupper seg og nye granbarkbiller flyr ut etter en tid.

Når granbarkbillene får rikelig tilgang på svekket skog, slik de fikk etter tørkesommeren 2018, kan de øke populasjonen betydelig. Tunge snømengder vinteren før tørkesommeren og nå sist vinter har gitt brekkskader som også har bidratt til å svekke granskogens motstandsdyktighet. Om det blir et nytt, omfattende barkbilleutbrudd, slik vi hadde på slutten av 1970-tallet, avhenger av vær og vind i sommer og årene som kommer.

- Hvis vi får nye tørkeperioder, snøskader og vindfellinger, vil billene kunne fortsette å øke i antall, samtidig som granskogen vil slite med å hente seg inn igjen etter tørkeskadene, sier fagsjef for skog hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Knut Ivar Løken. -I motsatt fall, vil granskogen gradvis bli mer vital og i bedre stand til å stå imot barkbilleangrep, så vi må nesten håpe på en kjølig og nedbørrik sommer, sier Løken.

Skogeiere må ut i skogen

Hittil i sommer er det meldt om få ferske billeangrep i stående skog, men spesielt skog i nærheten av skog som ble angrepet i fjor og skog med mye snøskader (toppbrekk og stammebrekk) er utsatt for angrep. Fra barkbillene angriper et tre til tømmerkvaliteten er redusert til biovirke, går det bare 3–4 uker. Den nye generasjonen med biller er ferdig utviklet etter 5-6 uker i de varmeste lokalitetene, men som regel oppholder de seg enda en stund under barken før de flyr ut. Skogeiere må derfor oppsøke granbestand i skogen sin regelmessig gjennom hele sommeren og se etter granbarkbiller. Jo tidligere en oppdager nye billeangrep, jo mer effektiv blir kampen mot billene, og jo mer av tømmerverdien kan en redde.

Dersom angrepet av stor granbarkbille er ferskt, og trestammen ikke er skylt av regn, vil du kunne se brunt boremel på stammen der billen har gått inn i barken. Ofte må en undersøke laget mellom barken og veden for å finne ut om det er barkbiller der og hvilken art det er snakk om. Hvis skogeier tar med kniv på skogturen, vil en fort kunne finne ut om det er aktive biller og larver under barken. NIBIO har laget fine illustrasjonsvideoer som viser hvordan en kan kjenne igjen stor granbarkbille og granbarkbillen sitt gangsystem under barken. Videoene er tilgjengelige på Landbruksdirektoratets nettside om barkbilleberedskap.

Avtal hogst

Når en har hogd trær med mange granbarkbiller under barken, er det viktig at tømmeret fraktes ut av skogen så snart som mulig, før nyklekte biller flyr ut. Det aller meste av hogst gjennomføres av profesjonelle aktører på oppdrag av skogeier. Skogeiersamvirkene og andre tømmerkjøpere er innstilte på å prioritere hogst og uttransport av tømmer i områdene med størst barkbilleangrep. Skogeier bør derfor ta kontakt med tømmerkjøper så snart som mulig etter at et stort omfang av trær med granbarkbiller er observert, slik at tiltak kan vurderes og det kan gjøres avtale om eventuell hogst. Skogbruksleder kan sammen med skogeier vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og når de skal gjennomføres.

-Ordrebøkene er fulle og kjøreplanene er lagt for de nærmeste ukene, men vi ber likevel skogeiere om å ta kontakt. Vi gjør det vi kan og er forberedt på å omstille oss for å bidra til å redusere barkbilleskader, sier organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog og skogsjef Knut Nesland i AT Skog. De representerer de to største skogeiersamvirkene og tømmerkjøperne i vårt fylke. Nortømmer og SB Skog er andre aktuelle tømmerkjøpere.

Graner som allerede er drept av barkbiller, og hvor barkbillene har forlatt treet, kan spares for hogst. De kan huse naturlige fiender av granbarkbillene og har dessuten tapt mer enn halvparten av sin tømmerverdi. Det vil være viktigere å prioritere hogst av tømmer som nylig er angrepet av biller, hvor billene vil følge med tømmerstokken ut av skogen og fremtidige angrep reduseres. Det er også viktig å hogge hogstmoden skog i nærheten av skog angrepet av granbarkbiller, slik at tømmeret bevarer sin verdi både for skogeier og som råstoff for sagbruks- og treforedlingsindustrien. Tømmer som er hardt angrepet av granbarkbiller vil fort tørke og bli misfarget av blåvedsopper som granbarkbillene bærer med seg.

Forebygging viktig

For å hindre at granbarkbillene får god tilgang på svekket granskog, er det viktig å hele tiden gjøre forebyggende tiltak i skogen. Skogeiere bør sørge for at det blir ryddet opp i vindfall og skog som er skadet av snø. Ungskog må følges opp med lauvrydding og avstandsregulering, slik at det dannes stabile bestand med vitale trær.

Noen skogeiere har spurt om det er aktuelt å sette ut billefeller i stort omfang, slik det ble gjort på 1970- og 1980-tallet. Skogforskningen har kommet frem til at kostnadene ved dette vil være mye høyere enn nytten, og at det ikke er et aktuelt tiltak. Utkjøring av nyangrepet tømmer med biller i er den mest effektive billefangsten.

Noen hendelser som svekker granskogen, slik som tørkesommeren 2018, er det umulig å gardere seg mot. Slike hendelser er en påminnelse om at klimaendringer kan få konsekvenser for tømmerproduksjonen. Skogbruket arbeider med å legge til rette for langsiktig skogproduksjon. Bruk av furu i stedet for gran på tørkeutsatt mark er ett av tiltakene som vurderes når ny skog skal etableres etter hogst.