Bekymret for vannmiljøet: Nå starter overvåkning av vassdraget
Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal i gang med å overvåke Målselvvassdraget i Troms. Helhetlig overvåking av vassdraget fra fjell til fjord vil gi kunnskap om tilstand, menneskelig påvirkning og nødvendige tiltak for å sikre et godt vannmiljø.
Fra Forum for natur og friluftsliv har vi mottatt bekymringsmelding for tilstanden i Mortenelva. I Barduelva er grunneiere og fiskere opptatt av virkninger av vassdragsregulering og publikum har også tatt kontakt om observasjon av såkalte lammehaler i Barduelva. Lammehaler er bakterievekst som ofte skyldes utslipp av organisk stoff.
Målselvvassdraget er et stort og viktig vassdrag for Troms fylke. I nedbørsfeltet til Barduelva og Målselva foregår kraftproduksjon, forsvarsaktivitet, jord- og skogbruk, industriell produksjon og utslipp fra avløp. I dalførene er det et omfattende veinett.
- Overvåkningen skal gi oss kunnskap om den faktiske miljøtilstanden i vassdraget og svar på om det er grunn til å være bekymret. Kunnskapen vil gjøre oss i stand til å velge riktige tiltak for å sikre god miljøtilstand, sier Per Olav Aslaksen, seniorrådgiver hos miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Inngått kontrakt
Han forteller at arbeidet starter nå og at det allerede er inngått kontrakt for utviklingen av vannovervåkningsprogrammet.
- Vi har inngått kontrakt med Akvaplan-niva AS som skal bistå inn i arbeidet og vi starter allerede nå. Programmet skal leveres i september 2026. Kostnad ved utvikling av programmet er 300 000 kroner der halvparten dekkes av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Resten dekkes av Bardu og Målselv kommune gjennom tilskudd fra Troms fylkeskommune, sier han.
Aslaksen sier Statsforvalteren etter hvert vil invitere kommuner, andre sektorer og virksomheter med utslipp eller annen påvirkning av vassdraget til et spleiselag.
Mulige bidragsytere i tillegg til Statsforvalter og kommuner kan være vannkraftregulanter, forsvaret, vegmyndigheter og næringsliv. Også Sørreisa og Balsfjord kommuner har arealer innenfor nedbørsfeltet, og er derfor aktuelle å invitere med i overvåkingsprogrammet.
Usikker på kostnad
- Samlet kostnad ved gjennomføring blir ikke kjent før programmet er ferdig. Målet er at programmet ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Omfang av programmet vil vi ha dialog med konsulenten om. Vi ønsker også å få til god kommunikasjon med virksomhetene som inviteres, om en akseptabel fordelingsnøkkel for den enkeltes bidrag, sier han og legger til:
- Gjennom et samordnet overvåkingsprogram søker vi å få til en helhetlig kostnadseffektiv overvåking. Det er et mål at deltakelse i et spleiselag skal lønne seg for bidragsyterne, sammenlignet med pålegg om egne overvåkingsprogrammer for hver virksomhet. Vi har også som mål å få til en akseptabel kostnadsfordeling for alle parter.
Kontaktpersoner
Fakta
All miljøovervåking skal i utgangspunktet finansieres etter et prinsipp om at det er “forurenser”, eller den virksomheten som påvirker vannmiljøet, som skal betale for overvåkingen.
Eksempelvis gir tillatelser fra Statsforvalteren til utslipp fra forurensende virksomhet, og konsesjoner for vannkraftregulering, myndighetene anledning til å gi pålegg om vannovervåking. Andre påvirkninger slik som avrenning fra jordbruk, har imidlertid ikke myndighetene anledning til å gi pålegg om overvåking av.
Statsforvalteren vil derfor arbeide for å skaffe midler til å bidra i et spleiselag for å dekke blant annet jordbrukets del av kostnadene ved et slikt program. Aktuelle påvirkninger som kommunene har myndighet og ansvar for er utslipp fra kommunale avløpsanlegg og overflateavrenning fra bebygde områder.