Ny veileder for bekjemping av fremmede plantearter

Rosa og lilla lupiner i forkant av bildet. Løvtrær, innsjø og himmel bakerst i bildet.
Lupiner er en fremmed plante som sprer seg raskt, både med frø og gjennom masseforflytning. Foto: Bernt Fransson / Wikimedia Commons.

Jobber du med å bekjempe fremmede plantearter i områder utenfor hager? Miljødirektoratet lanserer nå en ny veileder til hjelp i dette arbeidet.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 21.05.2024

Hvis du skal fjerne en fremmed art kan veilederen "Bekjempe fremmede plantearter" være nyttig for deg.

Målgruppen er deg som jobber i en kommune, statlig etat, frivillig organisasjon, som konsulent, anleggsgartner eller er grunneier.

Veilederen kan også være nyttig for ildsjeler som ønsker å gjøre en innsats for å ta vare på naturen utenfor hagen.

Veiledning gjennom alle stadiene

Godt for- og etterarbeid er like viktig som selve gjennomføringen av tiltak for å bekjempe en fremmed planteart.

Veilederen hjelper deg derfor i alle stadiene av tiltaket:

  • å planlegge
  • å gjennomføre
  • å følge opp tiltaket.

I tillegg tar den for seg hvordan du skal håndtere avfall fra fremmede plantearter. 

Ta en kikk på de forskjellige stegene i veilederen her.

Hvorfor bekjempe fremmede planter?

Når en fremmed planteart inntar nye områder, kan den påvirke naturmangfoldet negativt på flere måter. I ytterste konsekvens kan slike arter føre til betydelig reduksjon i naturmangfoldet. Viktige arter i ett område kan bli utkonkurrert av bare én enkelt fremmed planteart. 

Fremmede plantearter kan også påvirke økosystemtjenester som matproduksjon, jorddannelse og pollinering. Det er derfor viktig å hindre at den sprer seg.

I tillegg påfører disse artene det norske samfunnet store kostnader hvert år.

Arbeidet med fremmede arter i Nordland

Statsforvalteren i Nordland har laget en handlingsplan mot fremmede skadelige arter i fylket.

Planen er først og fremst tenkt som et arbeidsverktøy for Statsforvalteren, men kan også fungere som oppslagsverk for kommuner og andre virksomheter.

I Nordland har Statsforvalteren særlig fokus på disse seks fremmedartene:

  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Lupiner (Sandlupin, jærlupin og hagelupin)
  • Slirekneartene (Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne)
  • Rynkerose

Du finner oversikt over arter som regnes som fremmede i Artsdatabankens fremmedartsliste. Der kan du også lese mer om hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge.

Fremmede arter etablert i Norge før år 1800 blir ikke risikovurdert, men de er fortsatt fremmede arter. Du kan lese mer om 1800-tallsgrensa hos Artsdatabanken.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner

Visste du at:

Det er krav om at det utarbeides skriftlig miljørisikovurdering før utsetting av fremmede, landlevende planter i forbindelse med etablering eller utvidning av parkanlegg, transport- eller næringsutbyggingsområder. 

Les mer i § 23 i forskrift om fremmede organismer.

Følg disse rådene hvis du skal skaffe nye planter:

  1. Gjør deg kjent med hvilke plantearter som står på fremmedartslista til Artsdatabanken, før du eventuelt kjøper nye planter. 
  2. Gjør deg kjent med hvilke arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette i Norge. Se forbudslista.
  3. Sjekk om det er søknadsplikt. Gjør deg kjent med hvilke arter som du må søke Miljødirektoratet om å sette ut utenfor hager. Se veilederen til Miljødirektoratet.