Statsforvalteren har startet det viktige arbeidet med bevaring av verdifull natur

Sommerfugl på planta rødknapp. Foto: Linnea Vereide
Sommerfugl på planta rødknapp. Foto: Linnea Vereide.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har startet arbeidet med å finne verdifulle naturområder på tvers av fylket som kan være gode kandidater for et fremtidig vern. Dette arbeidet går under navnet supplerende vern.

Publisert 09.05.2023

Hva er supplerende vern – Bevaring av verdifull natur?

Statsforvalteren har på oppdrag fra Miljødirektoratet startet arbeidet med supplerende vern, også kjent som «Bevaring av verdifull natur», i Vestfold og Telemark fylke. Arbeidet bygger på Stortingsmelding 14 (2015-2016) «Natur for livet», og har som mål å dekke manglene i eksisterende verneområder slik at vi når de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, og å ta vare på trua natur. Områdene skal også bidra til å danne økologiske nettverk og gjøre norsk natur motstandsdyktig mot de negative effektene av klimaendringer.

I 2019 sendte Statsforvalteren i Vestfold og Telemark inn forslag på over 300 kandidatområder for supplerende vern til Miljødirektoratet. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av fire kriterier som Miljødirektoratet hadde lagt til grunn for arbeidet:  

  1. Representativitet
  2. Truethet
  3. Robusthet
  4. Økologiske nettverk

Etter en gjennomgang i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet ble det valgt ut et mindre antall områder som skulle prioriteres for det videre arbeidet mot vern. Statsforvalteren er helt i oppstartsfasen når det gjelder supplerende vern, og har denne vinteren (2022/2023) startet dialog med noen kommuner for å se på hvilke områder som kan være aktuelle for vern. Dialogmøtene åpner også for at kommunene kan foreslå alternative områder for vern som er like verdifulle eller mer verdifulle enn de Statsforvalteren har foreslått.  

VI vil poengtere at supplerende vern ikke er utformet på samme måte som ordningen med frivillig skogvern, da det er Statsforvalteren, og ikke grunneier, som legger frem forslag til hvilke områder som bør vurderes til vern med tanke på naturverdiene som finnes. Det vil også si at supplerende vern ikke omfatter arealer med skog, men tar heller sikte på å verne områder som: rike kulturlandskapssjøer, åpne kalkmarker, strandenger, myrer, deltaer og dammer med flere. Disse naturtypene utgjør viktige leveområder for en rekke sjeldne og truede arter som har behov for sterkere beskyttelse for å sikre at de også i fremtiden er en del av den norske naturen.

Lille Danmark - Jomfruland nasjonalpark. Foto: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Lille Danmark - Jomfruland nasjonalpark. Foto: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Hvorfor ønsker vi å verne mer natur?

I Norge har vi et mål om at ingen arter eller naturtyper skal forsvinne og at vi skal verne en representativ andel av den norske naturen for fremtidige generasjoner. Dette har også blitt mer aktuelt etter at Norge, sammen med 195 andre land, skrev under Naturavtalen i Montreal (Canada) i 2022, hvor et av målene er å verne 30 % av all natur på land og i vann innen 2030. I Norge har vi kommet godt i gang med å verne natur, men fremdeles er det arter og naturtyper som har for dårlig beskyttelse i dagens verneområder og en ser et sterkt behov for verne mer areal i de produktive og lavereliggende delene av landet. Dette er i stor grad kystnære strøk langs Oslofjorden, der det er rikere berggrunn og et godt klima som gir grunnlag for en rekke truede, sjeldne og spesielle arter og naturtyper. Dette er også et område hvor det bor mange mennesker og hvor utviklingen på regional og lokal arena er stor. Denne utviklingen bidrar blant annet til å legge beslag på natur, splitte opp arters leveområder og presse allerede sårbar natur inn i en usikker fremtid.

Dersom vi ikke gjør noe for å beskytte artenes leveområder, er det en reell fare for at mange arter kan forsvinne, eller i det minste bli langt mer sjeldne enn det de er i dag. En av de største utfordringene ved å miste flere arter er at vi ikke vet om vi mister arter som kan ha sentrale roller i f.eks. å opprettholde fungerende økosystemer, eller om artene kan være viktige for oss mennesker, for eksempel i arbeidet med å utvikle nye typer medisiner. Mennesket har lært å kjenne kun en brøkdel av naturen, og det er mye vi enda ikke vet om samspill mellom arter, ulike vandringsmønstre og hvilken betydning arter har som ledd i næringskjeder eller økosystemer. Bare i Norge kjenner vil til ca. 40 000 arter, men vi regner med at det finnes nærmere 60 000 arter her i landet. Det vil si at det er mange arter vi ikke kjenner til eller vet hvilken rolle de har i naturen. Forsvinner disse artene vet vi ikke hva for konsekvenser det kan medføre. Det å ha en «føre-var» holdning vil derfor være gunstig for å ta vare på naturen og sikre at vi har den også i fremtiden.

Ved å opprette nye verneområder vil en også kunne sikre at viktige turområder for befolkningen vil være der i fremtiden, en vil sikre de grønne lungene i et ellers påvirket landskap, og en vil sikre at vi har fungerende økosystemer som gir oss det livsgrunnlaget vi alle er avhengige av.

Hvilken betydning kan et vern få for grunneier?

Når et område blir vernet, så utformes det en verneforskrift som regulerer hva som kan tillates og ikke tillates i verneområdet. Formålet med en verneforskrift er å sikre at naturverdiene som finnes i verneområdet blir ivaretatt, og at det ikke skjer tiltak som kan være med å skade og/eller ødelegge disse. En verneforskrift er juridisk bindende, og det er derfor viktig med en god dialog med grunneiere og andre som har interesser i område for å sikre at viktige temaer blir belyst når verneforskriften skal utarbeides.

Som utgangspunkt vil et vern ha begrenset med konsekvenser for grunneier når det kommer til vanlige bruksinteresser i området. For eksempel vil de fleste verneformer fortsatt tillate at en kan jakte og fiske i område, sanke bær og matsopp, gå turer og utøve andre tilsvarende friluftsaktiviteter. Videre vil grunneier fortsatt ha grunneierretten til eiendommen selv om den er vernet. Den største forskjellen er at en ikke kan gjennomføre fysiske tiltak som kan endre området, slik som drenering, bygging av nye veier, hytter og lignende installasjoner. Dersom vernet omfatter natur som trenger skjøtsel for å opprettholde god naturkvalitet, slik som naturbeitemarker eller slåttemarker, vil Statsforvalteren ha ansvaret for å opprettholde skjøtsel av området etter at det er vernet. Dette kan skje for eksempel ved at Statsforvalteren betaler grunneier for å fortsette skjøtsel på arealet, eller at det leies inn noen som kan gjøre det.

Blomsterenger er ofte artsrike og viktig matkilde for mange arter av insekter. Foto: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Blomsterenger er ofte artsrike og viktig matkilde for mange arter av insekter. Foto: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Gjennom arbeidet med supplerende vern vil en som utgangspunkt unngå å verne arealer som inkluderer dyrka mark, private driftsbygninger, busteder og/eller hyttefelt, og viktige eksisterende næringsområder og infrastruktur. Likevel er det ikke alltid mulig å unngå slike områder. Noen ganger vil det være nødvendig å ta med slike arealer for å gi verneområdet en bedre utforming som beskytter og ivaretar naturverdiene på best mulig måte.    

I dialogen med grunneiere vil det være aktuelt å diskutere utformingen på verneområdet, med mål om å finne den beste løsningen som gjør at både Statsforvalter og grunneier kan være fornøyd med vernet.

Hva skjer fremover?

Statsforvalteren vil fortsette dialogen med kommunene for å velge ut gode kandidatområder for vern, men etter hvert vil vi ta kontakt med aktuelle grunneiere, interesseorganisasjoner og andre som kan ha interesse i dette arbeidet.

Vi er kun i startfasen av arbeidet med supplerende vern og dette er et arbeid som vil pågå over flere år, så det vil ta tid før alle aktuelle grunneiere kommer til å høre noe fra oss.

Vi vil uansett oppfordre alle til å ta vare på sine nærområder og bidra til at naturen også i framtiden har et bugnende biologisk mangfold vi kan være stolte av.   

Kystnære områder med svaberg, stranddyner og holmer er eksempel på natur vi ser nærmere på da flere av disse områdene er viktig for fuglelivet, har rødlista arter og naturtyper knyttet til seg. Foto: Linnea Vereide
Kystnære områder med svaberg, stranddyner og holmer er eksempel på natur vi ser nærmere på da flere av disse områdene er viktig for fuglelivet, har rødlista arter og naturtyper knyttet til seg. Foto: Linnea Vereide.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontakt oss

E-post
sfvtpost@statsforvalteren.no


All kontakt på e-post blir behandlet etter samme prosedyre, og blir lagt inn i postjournalen. Ved spørsmål angående en spesifikk sak, ber vi om at du oppgir saksnummer.

Gjelder saken personsensitive opplysninger, kan du òg sende sikker melding 

Telefon til vårt sentralbord:  33 37 10 00