Telemetriprosjektet: Hvor stor andel laks fanges på stang og andre redskaper?

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig publisert rapporten som oppsummerer fire år med beskatningsundersøkelser i Numedalslågen:

Oppvandring av merket laks i Numedalslågen og fangst fordelt på ulike fiskeredskap

Metoden som er brukt er radiotelemetri, som går ut på å merke laks med en liten radiosender. Laksen peiles med radiomottakere på sin vandring fra sjøen og opp (og ned) vassdraget. Resultatene kan oppsummeres som følger:

• I alt 332 laks ble fanget i kilenot i Larviksfjorden og merket med radiosendere i årene 2019-2022
• 22% av merket laks vandret ikke opp i Numedalslågen (tilhørte andre stammer).
• Av laksen som vandret opp og ble i Numedalslågen (260), ble 20-31% fanget i løpet av fiskesesongen (gjennomsnitt 26%).
• Andelen fanget varierte mellom størrelsesklasser; smålaks 14%, mellomlaks 29% og storlaks 23%.
• Av laksen som vandret opp og ble i Numedalslågen (260), ble 32 fanget på stang (12%), 16 på flåte (6%), og fire (1,5%) på andre redskaper (gip, teine og nappegarn).

Funnene har god statistisk styrke, og den nye fastsatte beskatningsraten er et godt virkemiddel for forvaltningen. Dette erstatter tidligere undersøkelser som har gitt beskatningsrater på hhv. 23% (2003) og 36% (2007).

Gytebestandsmål og midtsesongevaluering

Lakseforvaltningen opererer etter gytebestandsmål, som er det antall gytende hunnfisk som må være igjen etter endt fiskesesong for å fylle opp elvas potensiale. For Numedalslågen er dette tallet 12,2 tonn, fastsatt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). 

Elveeierlag rapporterer grad av oppnåelse av gytebestandsmål midtveis i fiskesesongen, såkalt midtsesongevaluering. Dette utløser såkalte handlingsalternativer, som er løpende justeringer av fiskeregler for å avpasse beskatningen til innsiget. Dette er for å sikre at gytebestandsmålet nås etter sesongslutt. 

Hvorfor er beskatningsrate viktig?

Midtsesongsevalueringen baserer seg på foreløpig fangststatistikk, fordelt på smålaks, mellomlaks og storlaks og fordelt på redskapstype. En viktig faktor i dette regnestykket er nettopp beskatningsrater. Jo større andel av oppvandrende laks som faktisk fanges i elva, jo strengere må fiskereglene være for å sikre nok gytefisk til høsten. Er andelen som fanges lav, så kan man fiske mer og fortsatt ha nok gytefisk igjen.

De nye undersøkelsene viser altså at om lag en fjerdel av oppvandrende laks blir fanget på en eller annen redskapstype. Det er et viktig element som forvaltningslaget benytter i sin vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål, og som vil gjenspeile seg i fiskereglene. Forvaltningens hovedmål er at laksebestanden skal overleve på lang sikt, og være på et nivå som tilsier at det er forsvarlig å høste på en bærekraftig måte.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom forskning, lokal og regional forvaltning, yrkesfiskere og ressurspersoner. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har vært oppdragsgiver, og Miljødirektoratet har stått for finansiering.