Inspeksjon av bruer på skogsbilveier i Telemark og Vestfold

Telemark og Vestfold har et skogsbilveinett med mange bruer. Det ble bygd mange bruer allerede fra 1930-tallet, og fra 50-tallet og utover 60-70-tallet, med høy aktivitet i skogbruket, ble det bygd mange bruer. Mange av bruene ble bygd enten som stålbjelkebruer med tredekke eller betongbruer. Etter 1970 ble det større utvikling av både kvalitet på betong, og bruene har fått lengre varighet. Bruk og vær gir slitasje på bruene og etter hvert stort behov for mer vedlikehold, ombygging og utskifting av bruer.

Bakgrunn

Dersom bruene ikke vedlikeholdes tilstrekkelig, skader ikke oppdages i tide eller nødvendig ombygging og utskifting av bruer ikke blir gjennomført, medfører det en risiko. Økt nedbør og flom, og større temperaturveklinger mellom frost og opptining, belaster konstruksjonene mer enn tidligere gjennom vinter, vår og høst. For å bidra til å hindre forfall av bruene og redusere risikoen for ulykker, satte Fylkesmannen i Telemark i 2018 i samarbeid med kommunene i Telemark i gang et prosjekt for inspeksjon av samtlige bruer på skogsbilveier i fylket.

Mål

Målet og ønsket resultat for prosjektet var gjennomføring av en såkalt hovedinspeksjon av bruene etter retningslinjer fra håndbøker for inspeksjon av bruer fra Statens vegvesen og Skogkurs. For hver bru skulle det lages en rapport fra inspeksjonen til eierne av bruene.

Gjennomføring og resultat

For planlegging og gjennomføring av prosjektet ble Telemark delt inn i tre regioner, der prosjektene ble finansiert og ferdigstilt for hver region. Bamble kommune ble valgt om pilotkommune for testing og første kommune i prosjektet. Da Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett fylke, ble prosjektet utvidet til begge fylkene. De siste bruene ble inspisert høsten 2025, og prosjektet ble avsluttet etter at samtlige bruer var ferdig inspisert som planlagt.

Gjennomføringen i den enkelte region og fylke bestod av følgende:

• Sporing og kartfesting av bruer
• Oppsett av liste over bruene med kontaktopplysninger for hver eier av bru
• Valg av utførende konsulent for gjennomføring av inspeksjonene
• Varsling av skogeiere om forestående inspeksjon av bruer
• Inspeksjon av bruene i felt
• Utarbeiding av brurapporter og lagring i databasen SINUS
• Utsending av de enkelte rapporter til leder av veilag, skogeier eller annen eier

Safe Control ble valgt som utførende konsulent og gjennomførte inspeksjon av samtlige bruer i prosjektet. Samlet ble det i Telemark og Vestfold inspisert 927 bruer med kostnader som følger:

I kostnaden inngår, i tilleggg til selve inspeksjonen, forberedelser med sporing og kartfesting av bruer, gjennomført av veiplanlegger Halgeir Bergland, lisens for lagring av rapportene elektronisk i databasen SINUS, kvalitetssikring og oppsett av lister og kontakt med utførende konsulent, samt annen organisering i kommunene.

Bruprosjektene ble finansiert av fylkesinntrukne rentemidler av skogfondet, UT- og RT-midler fra Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune og midler til tilskudd til veibygging i fylkene fra Landbruksdirektoratet og kommunenes egeninnsats i prosjektet.

Etter at tilstanden på bruene var registrert i regionen Telemark sør (Grenland og Vestmar) ble det valgt en vertskommune for hver region for samordning av kommunenes deltakelse, Hjartdal kommune for Øst-Telemark, Fyresdal kommune for Vest-Telemark og Holmestrand kommune for Vestfold.

Tilstand på bruene

Rapportene avdekket at tilstanden på de eldre bruene i forhold til alder og bruk var rimelig god, men med behov for økt vedlikehold og enklere reparasjoner eller mer omfattende reparasjoner. En del bruer må ha full rehabilitering, med enten hel eller delvis utskifting av både bruplate og landkar. Enkelte av bruene var i en forfatning som førte til anbefaling av nedsetting av akseltrykk eller stenging.

Rapportene inneholder en gradering av skade og skadeårsak av de enkelte elementene i brua:

For de fleste brukonstruksjonene er de viktigste elementene bærende konstruksjoner som brubjelker, bruplater, brudekke, landkar med ordninger for innfesting av brubjelker eller bruplater, pilarer på lengre bruer, fyllinger inn mot brukar og rekkverk.

Rapporten delte også opp skadebildet i skader som truer bæreevne, påvirker vedlikeholdskostnadene, truer trafikksikkerheten og/eller kan påvirke miljøet:

Merknader i rapportene om tilstand og skader

De fleste merknadene og feil ved bruene er registrert som følger:

• manglende vedlikehold
• undergraving og utvasking av landkar
• rust på stålbjelker
• råte i brudekke
• brudd i bruplate eller landkar
• riss og sprekker i betong
• synlig og rust på armering
• groing av busker og trær og annen vegetasjon
• groing av trær og kratt på fyllinger inn mot brua og brukarene
• ustabil fylling
• rekkverk mangler eller er skadet
• hindermarkeringer mangler

Av mer alvorlige feil med høy skadegrad eller alvorlighet for bæreevne og trafikksikkerhet er stålbjelker svekket av for mye rust, brudd i bruplate eller landkar, forskyvning av landkar eller bruplate, utrasing av brukar eller fylling mot brukar, bruplater med svekket armering og oppsprekking, utglidning og kraftig undergraving av brukar og underdimensjonerte og feil opplagrede bærende stålbjelker.

Konklusjon og kostnader

Rapportene inneholder en kort konklusjon over anbefalte og nødvendige tiltak og angir innenfor hvilken tidsramme tiltakene må eller bør utføres.

Rapportene inneholder en estimert kostnad på anbefalt vedlikehold og utbedringer der dette er mulig å sette ut fra skadebildet. Ved mer omfattende skader og behov for utbedringer er det anbefalt spesialinspeksjon for å fastslå nærmere vurdering av bæreevne, skadeomfang, tiltak og kostnad.

Viktige forhold ved bruer å være oppmerksomme på

Safe Control Engineering bemerker spesielt følgende som er viktig å være oppmerksom på:

• Groing i fyllinger inn mot bru og brukar kan på sikt svekke kontusjonen kraftig ved at røtter gror inn i fylling, inn mot og i brukar, svekker oppmurte brukar og vinger i brukarene mot elver og bekker, samtidig som groingen fører til økt jorddannelse og øker risikoen for utglidninger.
• Undergraving av brukar er forholdsvis gjennomgående og kan ofte enkelt utbedres. Mer omfattende undergraving kan føre til uforutsigbart sammenbrudd av brukar ved belastning.
• Svekkede eller underdimensjonerte stålbjelker kan i tillegg til en nedbøyning være utsatt for en mer uforutsigbar «vipping» eller «rotasjon» ved at bjelkene får en plutselig vridning ved belastning.
• Råte i tredekke.
• Ved usikkerhet mht. bæreevne må det gjennomføres spesialinspeksjon
• Manglede og skadde rekkverk der det skal være rekkverk.
• Merking av inngang på brua mht. brøyting, sikkerhet mv.

Konsulenten bemerker også viktigheten av et regelmessig vedlikehold, som rengjøring av konstruksjonene for å redusere rust og utsprenging ved frost der slam, søle og grus hoper seg opp i sprekker og mellom elementer i kontraksjonen, f.eks. mellom stålbjelker og brukar, mellom bordene og tverrbjelker i tredekke, i sprekker i betongen og i steinmurte brukar. Rengjøring og spyling av bruer vil øke levetiden vesentlig og spare kostnader til framtidig vedlikehold og reparasjoner.

Samlet status for tilstanden på bruer i Telemark og Vestfold hentet fra brurapportene:

Enkelte av de 927 inspeksjonene, 25 stk., er ikke registrert i databasen SINUS med skadegrad.

Under og etter gjennomføringen av bruprosjektene har ombygging og utskifting av bruer økt i omfang, og vi går ut fra at denne økningen vil fortsette framover ettersom de ulike veilagene får planlagt og finansiert dette.

Bruer bygd etter oppstart av bruprosjektet

En oppsummering ut fra rapporter over bygde veier i perioden 2018 – 2025, etter at bruprosjektene i Telemark og Vestfold startet opp, er det bygd og ferdigstilt følgende bruer:

Det har i perioden blitt investert 5,5 mill. kr i ombygging av bruer med en gjennomsnittlig kostnad på kr 41 000 pr. meter ferdig bygd bru. Enkelte bruer har også hatt kostnader på vei og fylling inn mot bru og brukar, og dette kan bidra til å redusere prisen pr. meter i forhold til bruer der lengden kun på lysåpningen eller inkl. brukar er oppgitt.

Det er ferdigstilt en del flere bruer i perioden, men det er bruer som ble planlagt før bruprosjektet ble satt i gang.