Vassdrag

Tiltak i og langs vassdrag, som graving eller andre fysiske inngrep, kan påvirke livet til fisk og/eller andre ferskvassorganismer. Slike inngrep krever i de fleste tilfeller tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

Inngrep i vassdrag er en fellesbetegnelse på alle inngrep av tekniske karakter og vannuttak til andre formål enn vannkraftutbygging.


To viktige lover

Det er to lover som regulerer fysiske inngrep i og nært vassdrag. Det er vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. I tillegg kommer kommunenes vurdering av behovet for søknadsplikt, og planavklaring etter plan- og bygningsloven.

I loven står det at fiskens frie vandringsveier, gyte-, oppvekst og leveområder ikke må forringes eller endres uten at det er gitt tillatelse. (Lov om laksefisk og innlandsfisk og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.)

I vassdrag eller deler av vassdrag med laks og sjøørret (anadrom laksefisk) er Statsforvalteren forvaltningsmyndighet.


Kravet om å opprettholde kantvegetasjon 

Hvis det er nødvendig å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag i forbindelse med tiltak, er hovedregelen at dette krever dispensasjon fra vannressursloven § 11.

 «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. (…)».

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller frita for dette kravet ved å gi dispensasjon med vilkår. 

Vegetasjon langs vassdrag er viktig, fordi det bidrar til å binde kantsonen og redusere faren for erosjon. Plantemateriale og insekter danner næringsgrunnlaget for livet i og langs elva. Vegetasjonen gir også skjul og demper solinnstrålingen til vassdraget. Kantvegetasjonsbelter langs vassdrag fungerer som vandringskorridorer for vilt, og er også viktig som hekke- og leveområde for fugl.

Kravet om opprettholdelse av kantvegetasjonen langs vassdrag er en selvstendig plikt etter vannressursloven. Forarbeidene til loven slår fast at man kan drive skjøtsel av kantvegetasjon, forutsatt at skjøtselen ikke medfører en biotopendring. Snauhogst er ikke tillatt. Forutsetningen er at høstingen ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en endring i livsvilkår for planter og dyr.

Søknad om dispensasjon fra vannressursloven § 11 sendes til sftfpost@statsforvalteren.no

Søknaden skal inneholde informasjon om det planlagt tiltaket.


Krever tiltaket konsesjon?

Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag og grunnvann. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til lovens bestemmelser.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter vannressursloven § 8, og skal vurdere om vassdragstiltak er konsesjonspliktige.

I denne veilederen fra NVE finner du mer informasjon om hvilke tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven


Forholdet til plan- og bygningsloven

Vannressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven er særlover. Derfor må det avklares om fysiske tiltak nær og i vassdrag krever tillatelse etter disse lovene. Dette må avklares selv om du har tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Vannressursloven § 20 sier at man i størst mulig grad skal samordne seg hvis en sak berøres av flere lover. Hvis forvaltningsmyndighetene for de enkelte særlovene slår fast at reguleringsplanen for et område har nødvendige vilkår som sikrer hensynet til kantsoner, vassdrag og fiskehensyn, kan det gis fritak fra søknadsplikten. Dette må avklares med den aktuelle sektormyndighet i den enkelte sak.

I plan- og bygningslovens § 1-4, annet ledd står det at: Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde.

For ordens skyld nevnes også Plan- og bygningsloven § 1-8, hvor det blant annet fremkommer: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Dette vurderes vanligvis gjennom kommuneplanprosessen eller ved reguleringsplanlegging.