Skadet, sykt, forlatt eller dødt vilt

Hønsehauk
Hønsehauken er både registrerings- og merkepliktig i Fallviltbasen. Foto: Thor Østbye.

Hva gjør du om du finner en forlatt fugleunge, en skadet rovfugl, en syk elg eller en død oter?


 

Forlatt vilt
Selv om det ser ut som at viltet er forlatt, er det sjelden slik. Ofte er dette umulig å avgjøre. Det er normalt ulovlig å fjerne vilt fra dets naturlige tilholdssted. Unntaket er lovlig jakt og fangst. Normalt skal dyr som er fjernet fra sitt naturlige tilholdssted avlives.

Dersom du går på vilt som er ut til å være forlatt i naturen, er hovedregelen at du skal trekke deg stille bort fra viltet. Er viltet fjernet fra det naturlige tilholdsstedet, kan hurtig tilbakeføring til det stedet der det ble funnet redde viltet.

Skadet eller sykt vilt
Dyr skal ikke utsettes for unødige lidelser. Prinsippene i dyrevelferdsloven ligger til grunn for all avliving av vilt.

  • Dersom du kommer over sykt eller skadet storvilt med store lidelser utenfor ordinær jakttid skal du varsle kommunen. Det er kommunen som er ansvarlig for avliving av skadet/sykt storvilt eller kongeørn utenfor jakttid, jf. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29.
  • Jeger på lovlig grunn og i lovlig jakttid kan avlive skadet eller sykt storvilt hen kommer over.
  • Finner du småvilt (unntatt rovfugl) som du vurderer er dødelig sykt eller skadet, kan avliving gjøres av hvem som helst, forutsatt at det kan gjøres på en human måte. Du er ikke pliktig til å melde fra slik avlivning, men dyret skal avlives så raskt som mulig.
  • Ved syk eller skadet gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal kommunen varsle statsforvalter og nærmeste politimyndighet før avliving.

Dersom du tar med deg det avlivede småviltet, må du gå frem i overenstemmelse med viltforskriften.

For sykt vilt må du alltid vurdere om du også skal kontakte Mattilsynet. Dette gjelder særlig ved mistanke om fugleinfluensa eller andre smittsomme dyresykdommer.

Dødt vilt
I utgangspunktet eier Viltfondet alt dødt vilt som ikke er jaktutbytte. For hjortevilt og bever representerer kommunen Viltfondet, mens det for annet vilt er Miljødirektoratet som representerer Viltfondet.

Viltfondet hevder likevel ikke eiendomsretten til alt dødt vilt. Dette gjelder vilt som ikke er angitt i Vedlegg 1 til viltforskriften, eller som ikke er innført til Norge. Hvor Viltfondet ikke hevder eiendomsretten til eksemplarer av dødt vilt, tilfaller eiendomsretten finneren, eller den som har foretatt lovlig avlivning.

Finner du dødt vilt og ikke ønsker å beholde det:

  • La dyret ligge. Døde dyr i naturen er en del av det naturlige kretsløpet, og kan normalt ligge urørt.
  • Kontakt kommunen ved funn av kadaver som kan være gjenstand for smitte, for eksempel nær en drikkevannskilde, tett inntil boligstrøk eller ved en barnehage. Kontakt kommunen om du tror det kan være andre særlige forhold som taler for at kadaveret bør fjernes.
  • Kontakt Mattilsynet ved funn av kadaver der man mistenker smittsom sykdom.
  • For død gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal Statens naturoppsyn (og/eller nærmeste politimyndighet) varsles umiddelbart. Statsforvalteren skal orienteres ved første anledning.
  • Om du allerede har tatt det med deg: lever det innen 4 uker til kommunen eller statsforvalter. Du må ta vare på viltet på en forsvarlig måte innen avlevering, for eksempel gjennom innpakking og frysing.

Finner du vilt som du ønsker å beholde, må du stoppe det ut. Da må du sjekke om det er en registreringspliktig art eller ikke (se vedlegg i forskriften):

  • Ikke registreringspliktig: du kan stoppe det ut selv, eller levere til preparant. Om du stopper den ut selv kan du ikke selge det videre.
  • Registreringspliktig: du må levere det til preparant innen 4 uker. Preparanten vil registrere den og søke til Viltfondet på vegne av deg om å få beholde det. Søknaden innvilges, og preparanten stopper den ut ELLER den innvilges ikke, og viltet sendes til museum el.l.

Eierskifte av preparert vilt
Om du har et preparert dyr som du vil gi videre, er det ikke et krav om at preparatet må gjennom et eierskifte. Det opprinnelige eierbeviset kan følge med, men om eierskifte er ønskelig kan du ta kontakt med preparanten som stoppet det ut eller Miljødirektoratet.