Mer pukkellaks kan skyldes høyere temperatur

Seminaret ble avholdt på NIBIO Svanhovd med deltakere fra flere land, både digitalt og til stede. Her fra åpningen ved miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason. Foto: Sonja Lydia Kimo Pedersen.
Seminaret ble avholdt på NIBIO Svanhovd med deltakere fra flere land, både digitalt og til stede. Her fra åpningen ved miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason. Foto: Sonja Lydia Kimo Pedersen.

Både norske og russiske forskere tror høyere temperatur i sjøen kan være en av grunnene til økningen av pukkellaks i norske elver – og  etter hvert i hele Nord-Europa. Selv om det fortsatt er mye forskerne ikke vet, kan et nylig avholdt seminar i Sør-Varanger være starten på et tettere samarbeid i nord.

Publisert 05.11.2021

Internasjonalt pukkellaksseminar

Statsforvalteren i Troms og Finnmark arrangerte et pukkellaksseminar i oktober der forskere og forvaltningsmyndigheter kom sammen for å utveksle kunnskap og erfaringer fra Barentsregionen og ellers i Nord-Europa. Representanter fra Canada, Færøyene, Storbritannia, Irland, Russland, Skottland, Sverige og Finland deltok på seminaret som ble avholdt på Svanhovd.

Pukkellaksen har spredt seg

I 2021 har invasjonen av pukkellaks i Norge nådd nye høyder og det er lagt ned utallige dugnadstimer for å fjerne arten fra norske elver. Det er fortsatt Øst-Finnmark som har det største antallet pukkellaks, men sammenlignet med 2019 var den prosentvise økningen minst like stor i elvene lenger vest i Troms og Finnmark fylke. Basert på fangsttall tror Statsforvalteren at vi har hatt en tidobling totalt sett, og resultater fra drivtellinger i 36 elver støtter opp om dette. Vi ser likevel en tendens til at økningen er mindre i de elvene som hadde fiskefeller i 2019. Pukkellaksen som kom til norske elver i 2021 kan stamme fra både gytingen i de samme elvene i 2019, og feilvandring fra de store bestandene på russisk side. Seminaret viste at graden av dette er et uavklart spørsmål blant forskerne.

Finland og Norge samarbeider om forvaltningen av grensevassdragene Tana og Neiden. På finsk side har de sett en økning av pukkellaks siden 2015 og arten observeres i mange sideelver av Tana. Pukkellaksen har også nådd Færøyene. Siden 2017 har de fått inn fangstdata fra fiskere som foreløpig har rapportert om få individer. I Skottland er pukkellaks registrert i 8 elver over 3 år. Så langt i årets fangst er det rapportert inn 169 pukkellaks. Irland har hatt et uttak på 45 pukkellaks i 2021.

Kvoter på fangst

Deltakerne på seminaret fikk også et innblikk i omfanget av pukkellaks i noen av de russiske elvene, og hvordan Russland forvalter fisket. Det er satt kvoter på fangst av pukkellaks i Nord-Vest Russland, og når kvoten i en elv er tatt slippes resten opp for å gyte. Forekomst og tetthet av gytefisk overstiger langt det vi ser i Norge foreløpig, og dette har gitt dårlig vannkvalitet i elver der mye pukkellaks dør og råtner på høsten. Det er også observert siden 2017 at en andel av pukkellaksen gyter senere enn tidligere, og dermed overlapper med gytetiden til den atlantiske laksen.

Det har vært en økning av pukkellaks i norske elver også i 2021. Lokale lag og foreninger har brukt årets sommer på å ta ut pukkellaks i sine elver. Bildet viser en andel av uttaket fra Varanger i august 2021. Foto: Lars Åke Andersen
Det har vært en økning av pukkellaks i norske elver også i 2021. Lokale lag og foreninger har brukt årets sommer på å ta ut pukkellaks i sine elver. Bildet viser en andel av uttaket fra Varanger i august 2021. Foto: Lars Åke Andersen

Pukkellaksen ser ut til å være en klimavinner. Både russiske og norske forskere pekte på varmere temperaturer i mai måned som en mulig årsak til den store økningen i pukkellaksbestandene. Det er ventet at dette er en trend som vil fortsette. 

Prosessen videre

Seminaret var svært nyttig for å etablere kontakter og for å få et bilde av situasjonen i våre naboland. Det er store kunnskapshull om pukkellaks, og seminaret viser at det er behov for økt finansiering av forskning på dette feltet. Pukkellaksen sprer seg over landegrensene, og oppslutningen om seminaret av forskere fra mange land antyder både ønsker og behov for forskningssamarbeid. Landene i Barentsregionen kan ha ulike mål for utviklingen av bestandene, men biologisk og økologisk kunnskap behøves uansett mål og strategi. Også land lenger sør i det vestlige Europa følger utviklingen med interesse.

Tiltakene som gjøres i Norge er av betydning for hvordan dette utvikler seg i andre land i Europa. To av de største vassdragene i Øst-Finnmark er grenseelver mellom Norge og Finland, og et internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Miljødirektoratet jobber nå med å etablere en nasjonal kompetansegruppe for bekjempelse av pukkellaks. Denne gruppa skal bidra med kunnskap og erfaringer fra ulike uttakstiltak og bistå med informasjon og råd til lokale tiltak.

Neste invasjon av pukkellaks er forventet i 2023. Foreninger og lokale lag er anbefalt å bruke 2022 på å teste ut egnede fangstmetoder for sin elv. Etter 1. desember er det mulig å søke midler til bekjempelse av pukkellaks, søknadsfristen for dette er 15. januar 2022.

Fiskefeller er en effektiv metode for uttak av pukkellaks. Metoden krever mannskap som sorterer pukkellaks fra stedegne fisk. Her fra uttaksfiske i Varanger i 2021. Foto: Lars Åke Andersen
Fiskefeller er en effektiv metode for uttak av pukkellaks. Metoden krever mannskap som sorterer pukkellaks fra stedegne fisk. Her fra uttaksfiske i Varanger i 2021. Foto: Lars Åke Andersen

Referatet fra møtet finner du her