Matberedskapen i nord er sårbar ved krise

Ola Johansen kommer fra en bondefamilie og driver egen gård i Pasvik i Sør-Varanger kommune. Han forteller at de til det ytterste kan levere melk til folket i to måneder før gården hans ikke kan drifte mer.  

Får ikke korn i en krise 

Statsforvalteren i Troms og Finnmark ønsker derfor mer fokus på matberedskapen om en krise skulle ramme over en lenger periode i Troms og Finnmark og har derfor utarbeidet et skriv som viser hva Finnmark og Troms sin befolkning kan få fra landbruket om vi skulle blitt isolert. 

I Finnmark kan landbruket kan bidra med: 225 gram kjøtt, 9 gram potet, 5 liter melk, 0 egg, 0,1 gram grønnsaker og 0 gram korn. I tillegg kan reindrifta bidra med 250 gram reinkjøtt. 

I Troms kan landbruket bidra med: 340 gram kjøtt, 400 gram potet, 3,62 liter melk, 1 egg, 17 gram grønnsaker, 17 gram bær og 0 gram korn. Reindrifta kan bidra med 10 gram kjøtt. 

– Dette er det hver person kan spise av landbruksprodukter i uka i en krise hvor tilførselsveiene blir stengt over tid. I tillegg har vi selvsagt fisk, noe som forutsetter at vi har en oppegående kystflåte, men vi mangler korn, poteter og grønnsaker. Potet og grønnsaker har vi gode forutsetninger for å dyrke, men korn må vi ha på lager, sier seniorrådgiverne på landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Liv-Edel Berg, Karianne Holm-Varsi, Marit Gåre og Maria Basma Finseth. 

Kua, sauen og reinen – vandrende beredskap  

– Det er viktig å beholde den produksjonen vi har i dag på kjøtt og melk, og reindrifta er en viktig matprodusent i vårt område. For å kunne opprettholde og videreutvikle dagens produksjon er det avgjørende at vi tar vare på jordbruks- og beitearealene, sier de. 

De påpeker også at det har vært en større nedgang i jordproduksjonen i Troms og Finnmark den siste tiden, og at dette kan ramme matberedskapen. 

– Nedgangen i Troms og Finnmark har vært større enn i landet som helhet, og i flere kommuner er den helt eller nesten helt borte. Vi har mye ledige arealer som kunne vært brukt til å dyrke mer poteter og grønnsaker, men mangler anlegg for lagring og distribusjon. Den beste beredskapen er å dyrke maten der den skal spises, sier de. 

Vil du vite mer om landbruk og beredskap? Sjekk denne videoen.

- Logistikken går ikke 

Bonde Ola Johansen i Pasvik frykter hva som skjer om vi blir isolert over en lengre periode og dermed mister tilgangen på mat. 

– Om det skjer en krise, vil ikke logistikken slik den er i dag gå rundt og matforsyningen vil stoppe opp. Det samfunnet som vi har bygd opp de siste 40-50 årene er ikke rustet for katastrofer som kan treffe. Vi er 40.000 bønder i Norge, og vi skal forsyne mat til over 5 millioner mennesker, vi klarer det når vi har strøm og diesel, men svikter det… Da går det ikke, sier han.  

Han tør ikke si med sikkerhet hvor lenge han kan drifte gården sin om infrastrukturen forsvinner, og han er ærlig på at de ikke er rustet godt nok for å drifte over en lenger periode om en krise skulle oppstå. 

– Om vi har egen vannforsyning og et diesel-aggregat på 2000 liter og folk må komme hit for å hente maten, kan vi klare oss omtrent en måned om alt raser sammen. I ytterpunktet, om vi klarer å rasjonere godt, kan vi kanskje klare det i to måneder, men jeg klarer ikke å se at det går lenger enn det, sier han. 

Han mener fokuset på matberedskapen er viktig, og sier at hver og en av oss må gå i oss selv om vi klarer en hverdag uten mat. 

– Jo flere som lærer å klare seg selv, jo bedre er det. Om vi alle sammen i alle fall har en idé om hvordan ting henger sammen og hvordan vi kan høste av naturen, jo bedre rustet er vi på en eventuell krise. Det er viktig å være ute å høste av naturen, og det er viktig med en tidlig oppfordring til de unge om hvordan man bruker naturen rundt oss på best mulig måte.  

Ola Johansen. Bonde i Pasvik. Foto: Jan Harald Tomassen/Statsforvalteren i Troms og Finnmark