Høring av søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra Veas prosessanlegg

Bakgrunn

Veas prosessanlegg er Norges største avløpsrenseanlegg. Avløpsrenseanlegget eies og driftes av Veas Selvkost AS, som er et selskap eid av kommunene Asker, Oslo og Bærum. Prosessanlegget mottar og renser avløpsvann fra over 800 000 personer og næringsvirksomheter i områdene rundt Indre Oslofjord fra Oslo, Bærum, Asker og Nesodden. Fra 2027 skal anlegget også ta imot og behandle avløpsvann fra Frogn kommune.

Sammendrag av søknaden

Omsøkt ramme

Veas søker om en ramme på 1 100 000 pe (BOF₅) i maksuke. Dette forventes å være dekkende for belastningen på Veas prosessanlegg i 2034, som er beregnet til 834 200 pe (BOF₅).

Omsøkte utslippskrav

Veas søker om minstekravene til rensing av fosfor og organisk stoff i forurensningsforskriften. Dette er samme krav som i tillatelsen fra 2008. For nitrogen søkes det om strengere rensekrav  enn det som følger av forskriften og tillatelsen (70 %). Det søkes også om konkrete utslippsmengder for de ulike parameterne. Omsøkte utslippskrav er vist i tabellen nedenfor. 

Med de omsøkte utslippskravene vil utslippet av nitrogen, fosfor, BOF₅ og KOF til Indre Oslofjord øke fra dagens nivå. For nitrogen vil utslippet øke med omkring 100 tonn frem mot 2034. 

Veas oppgir at de forventer at det nye avløpsdirektivet vil føre til strengere krav til rensing, med blant annet minimumskrav til nitrogenfjerning på 80 % og fjerning av utvalgte legemiddelrester. Virksomheten opplyser at de med dagens avløpsrenseanlegg, ikke vil klare å oppnå kravene som kommer, men at de i perioden frem mot 2034 vil utrede og iverksette tiltak for å møte nye og strengere utslippskrav. Veas oppgir at en vesentlig reduksjon i utslipp krever store investeringer i anlegget. På bakgrunn av dette søkes det om rensekrav for nitrogen som er tilpasset hva dagens avløpsrenseanlegg vil klare å oppnå.

Mottak og behandling av slam

Veas prosessanlegg har et integrert slambehandlingsanlegg som produserer biogass og jordforbedringsprodukter fra avvannet avløpsslam. Det er kun egenprodusert avløpsslam, fra Veas avløpsrenseanlegg, som i dag behandles ved anlegget. Veas søker om en ramme for behandling av avløpsslam på 1286 tonn våtvekt per døgn (tilsvarer tonn råslam med 7 % TS). Veas oppgir at biogassanlegget i dag har denne behandlingskapasiteten, men at dette ikke fullt ut utnyttes på grunn av flaskehalser. Biogassanlegget skal oppgraderes i perioden 2025–2027, slik at hele behandlingskapasiteten kan utnyttes.

Rejektvann fra sluttavvanningen av slam (med rejektvann menes vannet som fjernes fra slammet i forbindelse med avvanning) renses for nitrogen i et ammoniakkstrippingsanlegg, før det føres tilbake til Veas prosessanlegg for videre rensing. Ammoniakkstrippingsanlegget for rejektvann skal erstattes med temperaturdrevet stripping i perioden 2025-2027.

Veas oppgir at det planlegges å ta imot avløpsslam fra andre avløpsrenseanlegg i regionen, etter biogassanlegget er ferdig oppgradert. Statsforvalteren presiserer at mottak av eksternt slam vil medføre at biogassanlegget blir omfattet av Industriutslippsdirektivet (IED) og BREF for avfallsbehandling.

Tilførselstunnel og overløpspunkter

Veas har ikke eget avløpsnett, men drifter en tilførselstunnel sammen med Oslo kommune. Tilførselstunnelen strekker seg fra Fagerlia i Oslo til Veas på Slemmestad. Tilførselstunnelen gjør det mulig for Veas og Oslo kommune å overføre avløpsvann mellom Veas prosessanlegg og Bekkelaget avløpsrenseanlegg ved behov. Veas eier og drifter Veas-tunnelen for strekningen Lysaker i Oslo til Bjerkås i Asker. Oslo kommune eier og drifter Sentrumstunnelen.

Avløpsvann fra de ulike kommunene slippes på tunellen via påslippspunkter. Alle påslippspunkter på strekningen Vækerød–Veas har mengdemåling. Det er to overløp på tunnelen som begge har mengdemåling, ett fra Veas-tunnelen ved Lysaker og ett fra Sentrumstunnelen ved Bislettbekken. Overløpsanlegget ved Lysaker består av et tunnelløp fra Veas-tunnelen ved Vækerø/Sollerud målestasjon som ender i et utslippspunkt på 25 meters dyp i Lysakerfjorden. Overløpet har både mengdemåling og prøvetaking. Overløp Bislettbekken er fra Sentrumstunnelen, og går ut i fjorden helt øst innerst i Pipervika. Overløpet har mengdemåling.

Overløpene har til tider store utslipp som følge av høye tilførsler av fremmedvann fra kommunenes avløpsnett. 

Påvirkning på resipient

Veas prosessanlegg har utslipp til Indre Oslofjord ved Torsteingrunnen. Utslippet påvirker naturmiljøet i Oslofjorden gjennom påvirkning på vannkvaliteten. I Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv fremgår det at både naturtilstand og biologisk mangfold i fjorden er truet. Årsakene til dette er sammensatt, men eutrofiering trekkes frem som en viktig årsak. Et av tiltakene som pekes på for å forbedre tilstanden i fjorden er å redusere utslipp av nitrogen i kommunalt avløpsvann.  

Veas prosessanlegg står for det største enkeltutslippet av nitrogen til Indre Oslofjord. Utslippet fra prosessanlegget utgjør omtrent 8 % av alt nitrogenutslipp fra avløpssektoren til hele Oslofjorden. Det er gjennomført modelleringer som viser at 2–4 % av nitrogenkonsentrasjonen i Oslofjorden kan tilskrives Veas prosessanlegg sitt utslipp. Ifølge søker tyder modelleringene på at avlastningsbehovet for Oslofjorden vil reduseres dersom utslippene fra Veas prosessanlegg reduseres, men at tiltak på Veas alene ikke vil dekke det samlete avlastningsbehovet.

Det pågår i regi av Miljødirektoratet en kartlegging/kvantifisering av Oslofjordens avlastningsbehov, altså hvor mange tonn nitrogen tilførselen til Oslofjorden må reduseres med for å oppnå god tilstand. Det forventes at rapporten vil bli publisert i løpet av høsten 2025. Veas forventer at rapporten også angir hvordan slik avlastning kan oppnås.    

Utslipp av avløpsvann fra Veas prosessanlegg påvirker også indirekte brukerinteresser som fiske, rekreasjon og bading, gjennom sin virkning på vannkvaliteten i fjorden. Utslipp av regnvannsfortynnet avløpsvann ved overløp Lysaker inneholder både bakterier og søppel og påvirker badevanns- og rekreasjonskvalitet negativt. Fjordvannet benyttes imidlertid ikke til vanning eller næringsmiddelformål.

I henhold til forurensningsforskriften § 36-8 blir søknaden lagt ut til offentlig gjennomsyn. Søknaden kan leses i menyen til høyre. 

Du kan sende innspill eller merknader til søknaden

En eventuell uttalelse til søknaden må sendes til Statsforvalteren innen 05.12.2025. Vi ber om at uttalelser til søknaden gis skriftlig per e-post til sfospost@statsforvalteren.no, eller per post til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, postboks 325, 1502 Moss. Merk uttalelsen med referanse «høringsuttalelse i sak 2025/6927.

Informasjon om videre saksgang

Etter at eventuelle høringsuttalelser har kommet inn til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, vil de bli forelagt søker til uttalelse, før Statsforvalteren fatter vedtak i saken.