Fylkesmannen fraråder rovviltklagenemnd

Fylkesmannen i Innlandet fraråder en ordning med en nasjonal rovviltklagenemnd, men støtter i et høringssvar forslaget om færre og større rovviltregioner, så lenge rovviltregionene ikke blir for store.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 02.10.2019

Rovviltforvaltningen er i endring, og Fylkesmannen I Innlandet har nå avgitt høringsuttalelse til større endringer i regelverket om rovvilt som Klima- og miljødepartementet sendte ut på forsommeren. Bakgrunnen til høringsforslagene er blant annet oppfølging av regjeringserklæringen og evalueringen av regional rovviltforvaltning som ble gjennomført i 2016.

– Vi ønsker å øke rovviltnemndenes handlingsrom gjennom større rovviltregioner, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen om forslaget da det ble sendt ut. Det foreslås to alternativ med fire eller fem rovviltregioner, der Oppland/Hedmark går inn i større regioner på Østlandet i begge alternativene.

Ønsker Innlandet som egen rovviltenhet
Fylkesmannen i Innlandet er enige i at det er rom for en viss justering av rovviltregionene, og argumenterer for at Innlandet kan være en gunstig enhet, med seks rovviltregioner i landet.

Erfaring viser at det nå skjer bare begrenset samarbeid mellom nemnder. Enkelte sonegrenser har fått en uheldig utforming både med hensyn til rovviltbiologi og når det gjelder forutsigbarhet for beitenæringen. Vi har sett at nemndene har fungert som en viktig dialogarena som har virket konfliktdempende. Dette har skjedd fordi det har vært forholdvis kort avstand mellom berørte interessegrupper og nemndene som beslutningsorgan. Fire eller fem store rovviltregioner vil bli svært sentraliserte, og vil skape større avstand. Vi tror det blir vanskeligere å få til arenaer for god dialog, og skaffe seg lokalkunnskap og erfaringer. Nettopp nærhet til kommuner og andre berørte var argumentet for modellen med regionale rovviltnemnder.  

Bestandsmål bør besluttes av direktorat og departement
Forslaget innebærer konkret et felles bestandsmål for de store rovdyrene henholdsvis sør og nord for Trondheimsfjorden. Samtidig foreslås det at rovviltnemndene skal samarbeide med tilgrensende rovviltregioner når det settes av prioriterte rovdyr- og beiteområder. Begrunnelsen fra KLD har vært å gi nemndene større felles ansvar, og legge til rette for mer samarbeid.

Fylkesmannen i Innlandet mener det kan bli vanskelig å bli enige om å fordele bestandsmål mellom ulike nemnder. Vi mener det best kan gjøres ut fra et fagbiologisk og politisk skjønn av Miljødirektoratet og departementet selv. Det kan heller ikke være slik at bestandsmålene fordeles kun fra hensyn til tap av beitedyr, økologiske preferanser må også tillegges vekt.  

Klagenemnd øker byråkratiet unødvendig
KLD foreslår å etablere en rovviltklagenemnd. Klagenemnda skal behandle klager på fellingsvedtak, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger. Det vises til at en har allerede gode erfaringer med liknende typer klagenemnder i Norge.

Fylkesmannen i Innlandet støtter ikke forslaget om å etablere ei rovviltklagenemnd. Den todelte målsettingen for rovviltpolitikken er krevende og konfliktfylt. Vi opplever at forvaltningsområdet er fortsatt under utvikling, og Fylkesmannen mener at det er avgjørende for legitimiteten at viktige beslutninger og strategiske veivalg foretas av KLD. Gjennom en klagenemnd blir dette mer uklart, da det på viktige områder vil bli avgjort klagesaker av stor prinsipiell betydning, skriver Fylkesmannen i Innlandet blant annet i sitt høringssvar.

 

Kontaktpersonar