Døde dyr

Nedgraving av døde dyr utgjør en forurensningsfare

Når et dødt dyr (kadaver) brytes ned, kan det føre til bakterier i nærliggende drikkevannskilder eller vassdrag. Nedbrytingen kan også medføre uønsket lukt som kan gi plager for omgivelsene.

Døde dyr skal fortrinnsvis leveres til destruksjon

Dersom dyret ikke skal benyttes til menneskemat, forskning, eller andre formål, defineres det som avfall. Avfall skal leveres til et godkjent mottak, for døde dyr er det destruksjon. Vi oppfordrer dyreeier til å ta kontakt med destruksjonsanlegget for informasjon om henting/håndtering av kadaver etter avliving.

Kjæledyr

Statsforvalteren mottar hvert år henvendelser fra dyreeiere som ønsker tillatelse til å grave ned hester eller andre store dyr på sin eiendom.

Kjæledyr, inkludert hester, kan graves ned på egen eiendom dersom det ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd. Nedgravingen må gjøres sånn at det ikke utgjør noen forurensningsrisiko eller at andre dyr kan grave opp kadaveret. Dyreeier må selv vurdere om stedet for nedgravingen er egnet med tanke på miljøforurensning og eventuelt smittevern.

Vi understreker at vi ikke ønsker en utbredt praksis med nedgraving av store døde dyr siden det kan utgjøre en fare for forurensning.

Dyreeieren er selv ansvarlig for forsvarlig håndtering

Statsforvalteren behandler ikke søknader om håndtering av enkeltdyr av hester eller andre store dyr. Dyreeieren er selv ansvarlig for å håndtere dyret på en forsvarlig måte basert på de råd som gis fra myndighetene.

Myndighet

Mattilsynet har myndighet for det som omhandler smittevernhensyn, mens Statsforvalteren har myndighet på forurensningsområdet. Lovgrunnlaget på forurensningsområdet er forurensningsloven § 7 første ledd, som er den generelle plikten til å unngå forurensning.

Les mer om hensyn for å unngå smitterisiko på Mattilsynet sin nettside.