En nedslitt Lofotnatur?

Mange er engstelig for at nasjonalparkstatus skal gi økt turisme og ukontrollert friluftsliv i en natur hvor enkelte stier og områder viser stor slitasje.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 05.03.2015

Lofoten er populær. Vi finner reportasjer både nasjonalt og internasjonalt som fremhever de store naturopplevelsene Lofoten kan by på. Det fører til at Lofoten trekker til seg stadig flere turister. Mange av turistene vil bruke Lofoten til turgåing, enten gjennom naturbasert reiseliv eller på egen hånd. Dette gir slitasje på naturen, en slitasje vi i dag ser det er vanskelig å forhindre.

Etablering av en nasjonalpark kan gi økt ferdsel og bruk av naturen i Moskenes og Flakstad. At folk, både turister og innbyggere, vil bruke naturen er bra. Det gir gode opplevelser og kan også gi økt forståelse for at naturen må tas vare på. Samtidig kan en eventuell økning i ferdselen gi mer slitasje. Uansett hva som er årsaken til slitasje gir vern noen muligheter.

Ved vern vil det bli ansatt en person som har som oppgave å forvalte nasjonalparken i samråd med et politisk valgt nasjonalparkstyre som består av representanter fra kommuner og fylkeskommune. Forvalteren vil ha tid til å arbeide opp mot brukerne av naturen, både lokale lag og foreninger, og turistnæringa. En slik dialog vil være viktig for å finne gode løsninger til beste for lokale interesser og turistnæring, samtidig som en tar hensyn til naturen. Vi tror blant annet at turistnæringa vil være åpen for råd, veiledning og samarbeid som hindrer konflikt med lokale interesser eller skade på den naturen de ønsker å vise fram. En slik dialogrolle kan selvsagt andre og ta på seg, men i dag har kommunene begrensede økonomiske ressurser til dette.

I tillegg til å få ansatt en nasjonalparkforvalter, vil etablering av nasjonalpark utløse midler som skal brukes for å informere om og ta vare på naturen. Det er ikke snakk om store beløp, men beløp som over tid vil kunne sikre at naturen blir tatt godt vare på.

Ut fra erfaring i andre verneområder kan det her være snakk om et beløp på noe mellom en halv og en million kroner hvert år.  Pengene disponeres av nasjonalparkstyret og kan blant annet brukes til informasjon med ferdselsråd og oppbygging av innfallsporter til nasjonalparken der vi mener ferdsel er OK. Dette kan vri ferdselen bort fra de mest sårbare områdene. Der vi vet at det uansett blir mye ferdsel og slitasje kan styret prioritere tiltak som begrenser skaden gjennom steinsetting av stier, klopplegging og lignende. Det kan og brukes midler til søppelhåndtering, oppsetting av utedo og andre tiltak som ansees som nødvendig.

Det siste vi vil nevne er statlig oppsyn for å hindre ulovligheter. Om et vern vil gi en egen oppsynsstilling i Statens Naturoppsyn (SNO) er usikkert. Det er stort behov for oppsyn i Lofoten allerede i dag, ved etablering av nasjonalpark vil behovet for oppsyn øke ytterligere. Et eventuelt vern vil dermed øke presset på at det etableres en SNO-stilling i Lofoten. Dette vil styrke naturoppsynet i hele Lofoten, et oppsyn som og kan ha tilsyn med kulturminnene i området.

Lillian Rasmussen, ordfører i Moskenes kommune
Stein Iversen, ordfører i Flakstad kommune
Roar Høgsæt, fylkesmiljøversjef, Fylkesmannen i Nordland

Kronikk trykt i Lofotposten 5. mars. Dette er den femte av flere kronikker som omhandler vern av Lofotodden nasjonalpark. Målet med serien er å informere om bakgrunnen for oppstart av verneplanarbeidet og hvilke konsekvenser etablering av nasjonalpark vil ha. Lenke til kronikker som tidligere er publisert ligger i høyremargen.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.