Færre sau tatt av rovvilt i Nordland

Til sammen ble det i 2021 utbetalt erstatning for 2618 sau og lam drept av fredet rovvilt i Nordland. Dette er en nedgang på 6,5 % fra året før, og relativt lave tap hvis man sammenligner de siste 20 årene.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 31.01.2022
Figuren viser tall fra søknader om rovvilterstatning i Nordland i perioden 1995-2021, fordelt på omsøkte tap, erstattet tap, påviste tap antall søknader.
Figuren viser tall fra søknader om rovvilterstatning i Nordland i perioden 1995-2021, fordelt på omsøkte tap, erstattet tap, påviste tap antall søknader.

Etter beitesesongen 2021 ble det søkt om erstatning for rovvilttap i 137 sauebesetninger i Nordland, med et samlet erstatningskrav på 4960 sau og lam. Av disse ble det utbetalt erstatning for 2618 dyr. Totalt viser tall fra søknad om produksjonstilskudd at det i 2021 var om lag 820 besetninger med til sammen ca. 185 000 sau og lam gikk på utmarksbeite i Nordland sist sommer. Erstatningssøknadene utgjør ca. 17 % av foretak med sau i fylket. Omsøkte og erstatta tap utgjør hhv. ca. 2,7 prosent og 1,4 % av totalt antall dyr på utmarksbeite i fylket.

Enkelte har store rovvilttap

Det er betydelige regionale og lokale forskjeller i omfanget av rovvilttap, hvor enkelte beitelag og enkeltbrukere har til dels svært store tap. Flest dyr blir erstattet i Hattfjelldal (572), Saltdal (364), Narvik (290) og Grane (275). De største prosentmessige tapene sett i forhold til samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen, er i Narvik og Grane.

Figuren viser prosentmessige erstatta rovvilttap i 2021 kommuner hvor det ble søkt om erstatning, sett i forhold til data fra søknader om produksjonstilskudd om samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen.
Figuren viser prosentmessige erstatta rovvilttap i 2021 kommuner hvor det ble søkt om erstatning, sett i forhold til data fra søknader om produksjonstilskudd om samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen.

Gaupe og jerv tar flest sau

Det ble utbetalt erstatning for flest sau til gaupe (41 %), selv om tapene gikk noe ned fra året før. Erstatta tap til gaupe varierer mye over år, og sammenfaller nokså bra med endringer i gaupebestanden. Nest flest dyr ble erstattet som tapt til jerv (31 %), hvor det var en klar nedgang i tapene fra året før. Antall erstatta sau til jerv har gått ned de siste 20 årene selv om jervebestanden i fylket er relativt stabil og nært bestandsmålet. Ca. 14 % ble erstattet som drept av bjørn, noe som er en betydelig oppgang fra året før. Tap til bjørn er knyttet til skadesituasjoner hvor streifende hannbjørn kommer inn i beiteområder. Ca. 8 % ble erstattet til kongeørn og knappe 6 % ble erstattet til ukjent fredet rovvilt.

Figuren viser antall sau og lam erstattet som tapt til ulike rovviltarter i Nordland i årene 2000- 2021.
Figuren viser antall sau og lam erstattet som tapt til ulike rovviltarter i Nordland i årene 2000- 2021.

Mer informasjon om rovvilttap på kommunenivå finnes på Rovbase.no (lenke).

Utvikling i sauetall og rovvilttap

Både antall erstatningssøknader og antall sau og lam som omsøkes og erstattes som tapt til rovvilt har gått markert ned de siste årene (se figur øverst i saken). Gjennomsnittlig tapsprosent blant de som søker om rovvilterstatning har variert mellom 9 og 12 prosent de siste 20 årene. Gjennomsnittlig tapsprosent i Organisert beitebruk er noe lavere, mellom 6,5 % og 8,5 % de siste 20 årene.


Prosentandelen sau og lam om søkes erstattet som drept av fredet rovvilt av totalt sauetall på utmarksbeite i fylket, var i perioden 2007-2014 mellom 3 og 4 %, mens den i årene etter 2014 har vært mellom 2 og 3 %.

Statistikk fra søknad om produksjonstilskudd viser at antall sau og lam på utmarksbeite i fylket var relativt stabilt omkring 205 000-210 000 dyr i perioden 2010-2018, mens det har vært en reduksjon de siste årene, til ca. 185 000 dyr i 2021. Nedgangen i sauetall skjer både i enkelte innlandskommuner med forekomster av flere rovviltarter og i enkelte kommuner på kysten hvor det er få eller ingen store rovdyr unntatt kongeørn. Også statistikk fra Organisert beitebruk som omfatter i overkant av 70 % av sauen i fylket, viser samme trend med nedgang i sauetall de siste to årene.

Hvorfor erstattes ikke alle dyr som søkes erstattet?

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. I 2021 utgjorde dette 179 sau og lam som Statens naturoppsyn ved obduksjon kunne påvise at var drept av fredet rovvilt. Fordeling av påviste rovviltskader kan studeres nærmere på Rovbase.no (lenke). Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet kadaverobduksjoner og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.

I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder. Blant undersøkte kadavre i 2021 ble det registrert totalt 53 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og annet. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser både i Nordland og andre steder i landet som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2021 har Statsforvalteren vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for i overkant av 2400 sau og lam i tillegg til de 179 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

I snitt utgjorde erstatninga ca. 72 % av antall tapte dyr som maksimalt kunne erstattes, etter fradrag av normaltap.

Figuren viser oversikt over sau og lam i søknader om rovvilterstatning i Nordland i 2021, fordelt på de som kom vel hjem og de som ble tapt på beite.
Figuren viser oversikt over sau og lam i søknader om rovvilterstatning i Nordland i 2021, fordelt på de som kom vel hjem og de som ble tapt på beite.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.