Jordbærproduksjon på Brandshaugen gård

Janny Helene Aasen og John Erik Rønning produserer jordbær i Bodø. Foto: Ingrid Roaldsen, Statsforvalteren i Nordland
Janny Helene Aasen og John Erik Rønning produserer jordbær i Bodø. Foto: Ingrid Roaldsen, Statsforvalteren i Nordland

På Bertnes i Bodø produseres det jordbær for andre år på rad. I nydelig formiddagssol fikk vi besøke Brandshaugen gård og høre om deres erfaringer som jordbærprodusenter. Selvsagt ble det også smaking av nydelige jordbær. 

Publisert 03.09.2021

Vi ble tatt imot på gårdstunet av Janny Helene Aasen og John Erik Rønning og ble fortalt gårdens historie som startet allerede på 1800-tallet. Dagens produksjon av jordbær ble etablert i fjor og besto da av én tunell. I år er produksjonen økt betraktelig med ytterligere to tuneller med jordbærsortene Malling Centenary og Sonata.

Fokus på bærekraft og miljø

I år som i fjor produseres jordbærene uten bruk av sprøytemidler og gården har stort fokus på bærekraft. Til neste år skal de ha et eget utsalgssted på gården. Byggingen av salgsbua gjøres ved bruk av materialer som allerede finnes på gården eller som tidligere har blitt benyttet av andre. Jordbærene selges i pappkurver og i pappkasser. For kundene er pappkassene ugunstige, og Janny og John Erik håper å finne en bedre løsning på hvordan dette. Enn så lenge, returnerer mange av kundene pappkassene, slik at de kan gjenbrukes. 

God omtale i sosiale medier 

Den beste reklamen er som kjent god omtale. Jordbærene som dyrkes på Brandshaugen gård får masse skryt i sosiale medier av fornøyde kunder. Enkelte vil nok hevde at 70 kr for en kurv jordbær er mye, men som vi diskuterte da vi besøkte Brandshaugen gård, hva koster en pose smågodt? Kundene tar direkte kontakt med Brandshaugen gård og jordbærene selges fortløpende etter hvert som de er modne.

image7vaf.png

Jordbær på Brandshaugen gård. Orientering om produksjonen. Fra venstre: John Erik Rønning, Signe Pedersen og Hanne Sofie Trager, Statsforvalteren, Janny Helene Aasen, Ingvill Bang, Statsforvalteren. Foto: Ingrid Roaldsen, Statsforvalteren i Nordland

Behov for økt kompetanse

Janny Helene og John Erik er begge økonomer og har god kontroll på kostnadene. En stor kostnad er knyttet til frakt av planter og torv. Selve tunellene og table-toppene som jordbærene dyrkes i, er engangsinvesteringer og gjenbrukes. De ser gode muligheter for å øke fortjenesten gjennom å dyrke frem mer jordbær pr. plante. For å få til dette må de ha økt kompetanse på dyrking av jordbær i tunell slik at de kan optimalisere produksjonen. De stiller seg blant annet til disposisjon dersom det ønskes forskning knyttet til jordbærproduksjon i tunell.