Agronomi i arktisk landbruk

Nok grovfôr av rett kvalitet som er høstet på en enkel og effektiv måte er ei god oppskrift på suksess. For det arktiske landbruket er nok, godt og rimelig grovfôr ei stor utfordring. Med prosjektet Agronomi i arktisk landbruk ønsker NIBIO og Landbruk Nord å bidra til suksess i grovfôrdyrkinga i det arktiske landbruket. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 19.07.2016

Bakgrunn

Jord er utgangspunkt for all landbruksproduksjon. God jordkultur med kontroll på næringstilgang og vanninnhold er avgjørende for gode avlinger. Bedre jord- og plantekultur er ei utfordring i nordnorsk jordbruk. Den generelle trenden de siste år er at avlingsnivået går ned i stedet for opp. Det er mange årsaker til dette deriblant at større og større driftsenheter medfører stadig lengre transporter og mindre optimal bruk av husdyrgjødsla. Større og tyngre maskiner utfordrer også jordas bæreevne og drenering er et forsømt område.

Prosjektet

Med støtte fra midler til utvikling av arktisk landbruk ble prosjekt Agronomi i arktisk landbruk startet opp i 2015. Gjennom prosjektet satses det på 5 områder:
- Drenering
- Lokale tiltak
- Grovfôrskole
- Grovfôrstrategi
- Faglig informasjon

Drenering

Bedre drenering forutsetter både at mer areal grøftes og at areal som tidligere er grøftet, vedlikeholdes bedre. God kunnskap og godt utstyr er nødvendig for å gjøre jobben effektivt. I 2015 ble det gjennomført kurs og markvandringer med bønder og planleggere. Are Johansen i Norsk Landbruksrådgiving Lofoten spredde sine kunnskaper til nytte for mange interesserte. Markvandring med en gruppe på 7 – 8 personer viste seg å være en effektiv formidlingsform. Prosjektet fortsetter å tilby markvandring til mindre grupper også i 2016.

I tillegg til kompetanseheving er det demonstrert utstyr som kan gjøre jobben effektivt. Kjedegraver er en nyvinning for graving av lukka grøfter. Maskinen er demonstrert og vurdert i Lyngen, Bardu og på landbruksmessa i Balsfjord. I tillegg fikk deltakerne demonstrert en tradisjonell grøftespyler.

Lokale tiltak

I 2015 ble det gjennomført 5 markdager med tema «Jordstruktur og jordpakking». Dette ble gjort i samarbeid mellom NIBIO, Landbruk Nord, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland og Norsk landbruksrådgivning Lofoten. Det faglige innholdet ble presentert av Øystein Haugerud som er fylkesagronom i Buskerud, og leder av prosjekt Levende matjord.

Prosjektet har også bidratt med faglige innlegg på Forum for kompetanseutvikling i Målselv, Troms både i 2015 og 2016.

I 2016 er det planlagt flere fagmøter i regi av Norsk landbruksrådgiving med ulike tema som - større og bedre grovfôravling, høsting og høsteutstyr, husdyrgjødsel.

Grovfôrskole/studietilbud

Gjennom prosjektet har Troms Landbruksfaglige Senter, Norsk Landbruksrådgiving og Nord universitet utarbeidet Grovfôrstudiet. Studiet er et tilbud til gårdbrukere og andre som vil skaffe seg ekstra gode kunnskaper om grovfôrdyrking. Oppstart er høsten 2016.

Grovfôrstrategi

Dagens melkeku har større potensiale for grovfôropptak enn det som utnyttes i dag. Når kua får mer og bedre grovfôr, kan egenprodusert grovfôr erstatte innkjøpt kraftfôr uten at melkeproduksjonen går ned. På denne måte styrkes lønnsomheten i melkeproduksjonen, og vi fremmer en mer bærekraftig produksjon basert på større andel lokalt råstoff.

Det skal gjennom prosjektet utarbeides en modell for grovfôrstrategi til bruk på egen gård og for rådgivingsapparatet. Strategien skal ta for seg hele verdikjeden fra jord til fôrbrett og gjennom dyret. Dette skal gjøres i et samarbeid mellom Norsk landbruksrådgiving, TINE og NIBIO.

Faglig informasjon og informasjonsmateriell

Oppdatert kunnskap er en avgjørende faktor i jakten på de beste løsninger på den enkelte gård. Det er stort behov for mer og bedre informasjonsmateriell. Det finnes fagstoff av eldre dato innenfor agronomi som er tilpasset landsdelen. Mye av innholdet er fortsatt aktuelt og noe er gått ut på dato. Gjennom prosjektet skal det lages fem fagartikler/temaark som samler opp ny og gammel kunnskap om agronomi som er tilpasset landsdelen.

Fakta om prosjektet

Totalkostnad: 1 595 000 kr
Arktiske midler: 540 000 kr
Ferdigstilles: april 2018
Prosjekteier: NIBIO
Prosjektleder: Odd-Arild Finnes
Samarbeidspartnere: Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Troms landbruksfaglige senter

Midler til utvikling av arktisk landbruk
Dette er artikkel nr 4 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 26. juli og handler om nye veier for arktisk grønnsaksproduksjon.

Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune. Totalt er det innvilget kr 12 335 162 til 24 ulike prosjekter.
Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene.

Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.