Vert pålagt å fjerne ulovlege massedeponi

Oversiktsbilete av deponi 2 i tidlegare Skodje kommune.
Oversiktsbilete av deponi 2 i tidlegare Skodje kommune.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har behandla to klager om tvangsmulkt og pålegg om å rette tre ulovlege massedeponi i tidlegare Skodje kommune. Kommunen sine vedtak er stadfesta, og grunneigarane må føre områda tilbake til lovleg tilstand.

Publisert 06.02.2026

Dei tre deponia er opparbeidde på to ulike eigedomar med ulike grunneigarar. Sakene omhandlar store terrenginngrep og tilføring av massar på høvesvis 7 000 m³, 14 000 m³ og 147 000 m³ på dei ulike lokasjonane, som alle er avsette til landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldande planverk.

Oversiktsbilete over deponi 1 i tidlegare Skodje kommune.
Oversiktsbilete over deponi 1 i tidlegare Skodje kommune.

Godkjent for nydyrking

Det er tidlegare gitt nydyrkingsløyve for dei to største områda. Begge grunneigarane har meint at dette har gitt dei naudsynte løyver til å gjere inngrepa.

– Statsforvaltaren konkluderer i saka med at dei gjennomførte massetilførslane utgjer eit vesentleg terrenginngrep som også krev løyve etter plan- og bygningslova, seier seniorrådgivar hos Statsforvaltaren, Therese Småland.

– Slikt løyve er ikkje gitt for nokre av lokasjonane, og eit av areala går også langt utover grensene som løyvet etter jordlova gjeld. Kommunen har i tillegg dokumentert gjennom synfaringar at det er tilført ureine og moglegvis også forureina massar på areala. Kommunen har difor eit stort ønske om opprydding. I klagesaksbehandlinga har vi stadfesta at alle massedeponia er ulovleg etablerte, og at kommunen har plikt til å følgje opp dette, seier Småland.

Deponi 3.
Deponi 3.

Konsekvensane av vedtaket

Kommunen har pålagt grunneigarane å rette dei ulovlege forholda og tilbakeføre områda til slik dei var før dei vesentlege terrenginngrepa. Omfanget av dei ulovlege forholda gjer at det vil krevje betydeleg arbeid og kostnadar å oppfylle pålegget. Dette har likevel ikkje hatt betydning for resultatet i saka.

– Det er sterke allmenne interesser som talar for å gi pålegg om retting etter plan- og bygningslova. Det er viktig at systemet ikkje vert oppfatta slik at det er enklare å be om tilgjeving enn å sørge for tilstrekkeleg løyve i forkant, dersom ei retting vert svært arbeidskrevjande eller dyr. Av denne grunn er terskelen høg for å konkludere med at eit pålegg er urimeleg sett opp mot det ulovlege forholdet, seier Småland hos Statsforvaltaren.

Ny frist

Fristen for retting som kommunen opphaveleg sette, er gått ut mens klagen vart behandla hos Statsforvaltaren. Kommunen må derfor fastsette ein ny frist for retting av dei tre ulovlege deponia.

– Ny frist må vere rimeleg i lys av arbeidet som krevst for å oppfylle pålegget, seier Småland.

– Vi er også kjende med at det er sendt inn søknad for å få legalisert nokre av terrenginngrepa. Det er kommunen som vurderer om dei ulovlege forholda kan gjerast lovlege. Dersom kommunen kjem til at vilkåra for dette ikkje er oppfylte, vil vedtaket om retting med tvangsmulkt gjere seg gjeldande, avsluttar ho.