Presisering av regelverk for drift i bratt terreng

Midlertidig driftsveg i bratt terreng. Foto: Statsforvaltaren i Møre og Romsdal v/Åsmund Asper

Under det ekstreme regnvêret første veka i mars 2025 var det fleire uheldige hendingar knytt til pågåande eller tidlegare skogsdrifter. Det var ras, erosjon og vatn på avvegar. Dette ga fleire mindre skadar, men òg stor risiko for meir alvorlege hendingar med skade på viktig infrastruktur og bygningar. 

Publisert 29.04.2025

Auka frekvens av ekstremvêr i åra som kjem vil krevje meir involvering av kommunane og lengre planleggingshorisont for tømmerkjøparane.

I den forbindelse er det heilt avgjerande at alle aktørar er godt kjent med gjeldande regelverk på området. For drift i bratt terreng ser Statsforvaltaren særleg behov for å presisere regelverk der bruk av gravemaskin vil vere naudsynt for å gjennomføre drifta.

Søknadsplikt for enkle og midlertidige driftsvegar

Landbruksvegforskrifta § 1-3 andre ledd angir kva for enkle og midlertidige driftsvegar som er søknadspliktige. Graving i terrenget for å få fram nødvendige maskiner må reknast som driftsveg i denne samanheng.

I utgangspunktet er ubetydelege terrenginngrep unntatt søknadsplikt. Dette er definert som planering med samla omfang på inntil 150 meter eller areal på inntil 450 m2, der fylling eller skjering ikkje fører til meir enn 1 meter avvik frå opphaveleg terrengnivå.

For tiltak som kan ha vesentleg negativ påverknad på omsynet til fare for flaum, erosjon og lausmasseskred er det likevel søknadsplikt, sjølv om terrenginngrepet kan definerast som ubetydeleg.  

Det inneber altså at all graving, uavhengig omfang, vil vere søknadspliktig der desse farane ligg føre. Til dømes vil graving i areal som er famna av NVE sine faresonekart bli omfatta av dette. Etter det vi erfarer vil presiseringa innebere ei skjerping i skogeigarane sin søknadspraksis.

Hjulspor/køyreskadar

Hjulspor/køyreskadar er regulert i forskrift om berekraftig skogbruk § 5. Her står det at  «Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp.»

I høve rasfare og erosjon er det viktig å oppretthalde eksisterande bekkeløp. Det er avgjerande under drifta, samt at desse skal vere opne når drifta er avslutta. Hjulspor kan rettast seinare når det er tørka opp. Generelt bør ein unngå å køyre ut tømmer under dagar med meldt ekstremregn som i mars.

Norsk PEFC Skogstandard 

Kravpunkt 3 i PEFC-Skogstandard stiller krav til skogeigar om at planlegging og gjennomføring av skogbruksaktivitet skal ivareta omsynet til erosjon- og rasfare. Hjulspor er omhandla i kravpunkt 14, Terrengtransport.