Ny trebru i Siljan – bygd på gamle håndverkstradisjoner

Mjøvannsbrua i Siljan kommune - ny trebru hos Fritzøe Skoger. Bilde: Per Kristoffersen

Fritzøe Skoger åpnet 5. oktober ny trebru over Mjøvannsdammen ved skogsbilvei som går innover i skogområder sør for Grorud i Siljan kommune.

 

Publisert 07.10.2022

Forspente trebjelker fra Rennebu-Bjelken i bærende konstruksjon. Bilde: Per Kristoffersen

Bruspenn med forspente trebjelker bygd på gamle håndverkstradisjoner

Hovedspennet er på 11 meter, kjøredekke og rekkverk er bygd i tre, men siste del med to korte spenn på en til to meter er renovert med betong.

Bæringen for hovedspennet er limtredragere av gran basert på gamle håndverkstradisjoner der to trebjelker med utskårne tenner blir forspent mot hverandre. Limtreet er brent og behandlet med olje. Brua er totalt 18 meter lang og dimensjonert etter veiklasse 3 landbruksbilvei for tømmervogntog med lass. Rekkverket og brudekke er bygd i solid plank av grove dimensjoner og trykkimpregnert.

Mjøvannsbrua er den første med bæring i tre i moderne tid i skogbruket i Vestfold og Telemark. Trebrua er levert av firmaet Rennebu-Bjelken.

Ved planlegging av brua har Fritzøe Skoger lagt vekt på estetikk med å bevare de gamle steinmurene i dammen og gammel steinmur hogd og bygd for hånd nedstrøms dammen.

Stedets historie - tømmerfløting
Siljan historielag deltok på åpningen av brua og nevner at Mjøvannsdammen inngår i et nettverk av dammer helt fra Sørmyr-området innenfor Mykle sør for Skrim og ned til Farriseidet ved Larvik. Både sagtømmer og slip gikk til Larvik. Dammen ble trolig bygget mellom 1915 og 1925.

Mjøvannsdammen ble bygd i stein. Åpningen stenges med nåler, også kalt damskier. Ved full dam vokste Mjøvann mye i flatemål på grunn av terrenget. Nålene ble trukket for åpning av vann til gjennomsett av tømmer. Samtidig ble Sporevannsdammen ovenfor Mjøvann trukket. Dette ga et vannsug mot Langfoss rett nedenfor Mjøvannsdammen og lange ledebommer i Mjøvann strupte tømmeret inn mot løpet og ut fossen. Fire fløtere med hver sin haka hadde faste plasser for å sikre flyt av tømmeret, som deretter ble samlet i Vanebuvann og for videre gjennomsett nedover vassdraget mot Siljanselva og Farris.

I snitt de seinere år ble det fløtet 22.000 kubikk tømmer gjennom Mjøvannsdammen, siste gjennomsett med tømmerfløting ble gjort i 1969.

Rester av ledebommer - kulturminner fra tømmerfløtingen i Langfoss nedenfor Mjøvannsbrua. Bilde: Per Kristoffersen

Trebrua Mjøvannsbrua. Bilde: Per Kristoffersen

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner