Jordvernstrategi og jordvernarbeid i fylket
Jordvernet er ytterligere styrket gjennom 2021 og 2022. Det skal svært mye til for at kommunene kan prioritere dyrka og dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon og beredskapsareal for fremtidig matproduksjon.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Kommunale jordvernstrategier er viktige kunnskapsdokument, og kan gi føringer for kommunens arbeid med jordvernet. Et eksempel på en slik strategi, er Tønsberg kommune sin jordvernplan «Plan for vern av matjord og dyrkbar mark». Planen munner ut i ett hovedmål og sju delmål, der hovedmålet er at kommunen skal jobbe for å øke arealer til matproduksjon og samtidig ha nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Arbeidet med planen bygger på en bred prosess i kommunen. Jordvernplanen ble vedtatt politisk i desember 2021, og skal legges til grunn for kommunens saksbehandling og arealplanlegging.
Tønsberg er en stor landbrukskommune, og en kommune med folkevekst og utbyggingspress. De siste årene er Tønsberg en av kommunene i landet der det er omdisponert mest dyrka jord, og i perioden 1991-2019 ble det omdisponert 2767 dekar (Tønsberg og Re). Det er derfor viktig at kommunen benytter jordvernplanens kunnskapsgrunnlag og følger opp sine målsetninger for jordvernet i arealplanleggingen.
Fylket er bygd på en svært ulik geografi fra befolkningsrike kystkommuner til arealrike fjellkommuner, klima- og produksjonsforhold varierer og gir et mangfoldig landbruk i fylke. Problemstillinger knyttet til jordvernet kan synes ulikt ut fra forhold vi kjenner idag. Likevel er jordvernet og bevaring av jordbruksareal like viktig over hele fylket. Jordvernet omfatter så vel å unngå nedbygging som å holde jordbruksareal i hevd.
Satsingen på areal ute av drift avdekker areal som bør være i drift og som ikke er det. Dette kan føre til gjengroing og i ytterste konsekvens kan arealene gå ut som jordbruksareal eller bygges ned. Det er viktig at kommunene har et godt bilde på helheten i sin kommune, og at arealene holdes i drift under økte klima og miljøendringer. I dette er hensynet til utbyggingpress en problemstilling i enkelte kommuner, mens hensynet til gode sammenhenger aktuelt i andre. En jordvernstrategi som ser bredden i ulike måter å ta vare på jordbruksarealene, vil kunne møte mange av fremtidens utfordringer.
En jordvernstrategi vil ut fra dette kunne bygges opp ulikt mellom kommunen, men målet om å ta vare på jordbruksareal bør være felles nevner for slike planer. Vi ser frem til å se et mangfold av ulike strategier bygd på ulikhetene i kommunene.