Informasjon til bonden 2-2026

Innhold:

Økte foreløpige RMP-satser

I jordbruksoppgjøret er potten til RMP-tilskuddet for søknadsåret 2026 hevet til 118,9 mill. kroner, hvorav en del er øremerket til vannmiljøtiltak. Derfor har Statsforvalteren, i nært samarbeid med faglaga i fylket, valgt å øke de foreløpige satsene for ulike tiltak. Blant annet er satsene for «Direktesåing av høstkorn», og «Såing av fangvekster» økt betydelig. 2026 er året for å prøve ut disse tiltakene!

Informasjon om økte satser er lagt ut i dette dokumentet og på vår nettside om RMP-tilskudd.

Gårdssamarbeid om kompostering

I RMP-søknadsomgangen 2026 er det igjen tillatt for gårdbrukere å samarbeide om tiltaket «Bruk av egenprodusert kompost», slik det også var i 2024. 

Søkere kan bruke råvarer fra nabogårder til egenprodusert kompost, men det er vilkår om at søkere også må ha råvarer fra egen gård. Spredning av komposten må skje på arealer som søker selv disponerer, slik disponering er definert i produksjonstilskuddsforskriften. Det stilles ikke krav til at søkere må eie eller leie arealet hvor kompostproduksjonen foregår.

Les mer om tiltaket «Bruk av egenprodusert kompost» i forskriften og veilederen.  

Tilskudd til klimarådgiving

Har du mottatt klimarådgiving etter 15. oktober 2025? Nå er det mulig å søke om tilskudd! Du søker gjennom den nye ordningen Tilskudd til klimarådgiving - Landbruksdirektoratet. Du må søke innen ett år etter at du mottok rådgiving. Statsforvalteren behandler sakene fortløpende og tilskudd utbetales når vedtaket er mottatt. NB: Grunnet ferieavvikling hos Statsforvalteren og Lanbruksdirektoratet vil det ikke bli utbetalt tilskudd i ukene 28, 29, 30 og 31. 

Krav om gjødseljournal

Alle som bruker gjødselvare skal føre gjødseljournal fra og med 2026. 

Det skal fremgå av journalen hvilken type og mengde gjødselvare det er gjødslet med, på hvilket areal og på hvilket tidspunkt, hvilke mengder av fosfor og nitrogen som er tilført det enkelte areal, og hvilke mengder fosfor og nitrogen som totalt er tilført. 

Journalen skal kunne legges frem for kommunal landbruksforvaltning senest 1. november 2026.

Produksjonssvikt

De som det opplever værforhold som kan føre til produksjonssvikt, må melde fra med det samme. Det gjøres elektronisk via Altinn. 

Når det er få som opplever vær som kan føre til produksjonssvikt, er det ekstra viktig at de det gjelder, sørger for god dokumentasjon og melder fra i tide. 

Hittil i år er det i Vestfold og Telemark registrert 20 meldinger om mulig produksjonssvikt. 17 av dem gjelder frostskade i frukt og bær. 

Info om ordningen finnes på Tilskudd ved produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet

Landbruket styrker beredskapen i Vestfold og Telemark

Arbeidet med en beredskapsplan for bonden er i gang. Målet er økt robusthet og trygg matproduksjon i kriser.

Statsforvalteren samlet nylig representanter fra landbruksnæringen, samvirkeorganisasjoner og kommuner til en workshop om beredskap i jordbruket. Samlingen markerte oppstarten av arbeidet med en mal for beredskapsplan på gårdsnivå, som skal bidra til bedre forberedelse og driftskontinuitet ved kriser.

Det ble særlig diskutert sårbarheter knyttet til strøm, drivstoff, kommunikasjon, vannforsyning og innsatsfaktorer. Videre skal faglagene, kommune, fylkeskommunene og Statsforvalteren samarbeide om å utvikle et veiledningsverktøy som kan styrke beredskapen i landbruket i Vestfold og Telemark.

Energiknapphet, kraftrasjonering og næringskoder

I en situasjon med energiknapphet der det besluttes kraftrasjonering, skal forbruket reduseres med kvoter, såkalt kvoterasjonering. Det vil si at virksomheter og husholdninger får tildelt kvote for sitt forbruk, der overforbruk av kvoten vil bli gitt særskilte tariffer.

Samfunnets kritiske funksjoner og infrastruktur omfattes ikke av forskriften. Det vil si at de kan opprettholde sitt forbruk uten kvoter, og får følgelig ingen særskilte tariffer.

Matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon, og omfattes ikke av forskriften og skal ikke kvoterasjoneres.

For at kraftselskapene skal vite hvilke virksomheter som skal unntas, baserer man seg på bruk av næringskoder. Det vil si at bonden må sørge for å være oppført med riktig næringskode knyttet til sin produksjon i Brønnøysundregistrene. Næringskoder som starter med 01.xx kommer innunder matproduksjon og skal ikke kvoterasjoneres.

I tillegg til situasjoner med energiknapphet, kan det være andre uforutsette situasjoner der bonden mister strømmen. Det oppfordres til at bonden har egenberedskap på gården knyttet til egen strømforsyning.

Klimasmart Bonde

Klimaprosjektene i Vestfold og Telemark – «Klimasmart Bonde» – er avsluttet etter tre år med sterkt fokus på klimaarbeid i landbruket. Begge fylkene har hatt avslutning med oppsummering og blikk på veien videre.

• Les mer fra klimadag i Vestfold
• Les mer fra sommertreff med klimafokus i Telemark

Klimaarbeidet må fortsette med samme trykk for å nå mål i klimaavtalen med staten. Årets jordbruksoppgjør, og statens tilbud med tydelige klimakrav, gjør det nødvendig å handle nå. Det kommer også flere insentiver fra varemottakere, blant annet knyttet til innlogging og tiltaksplan på gårdsnivå.

Gjennomfør klimatiltak – kontakt klimarådgiver
Ta kontakt med rådgivere i NLR, Nortura eller Tine for å lage en tiltaksplan tilpasset din gård. Ofte er tiltakene enkle, gir bedre agronomi og positiv økonomi. Rådgiving kan skje individuelt eller i gruppe. Klimarådgivingen får du dekket gjennom ordningen «Tilskudd til klimarådgiving».

Logg inn på klimakalkulatoren
Klimakalkulatoren er et viktig dokumentasjonsverktøy, og i Landbrukets klimaplan var det et mål at alle skulle være innlogget innen 2025. Trenger du hjelp, kontakt spydspissbonde eller klimarådgiver. Verktøyet utvikles kontinuerlig og blir bedre jo flere som bruker det. Logg inn på klimakalkulatoren.

Bruk spydspissbøndene
Spydspissbønder er ambassadører for klimakalkulatoren og deler erfaringer. Vi har flere i våre fylker. Ta kontakt for råd og inspirasjon:
Finn spydspissbønder nær deg - Klimasmart landbruk

Veileder avløpsslam

I slutten av mai publiserte Norsk Landbruksrådgivning (NLR) en veileder til bruk av avløpslam i jordbruket. Veilederen omhandler ulike typer slam, fordeler og ulemper ved bruk av slam i jordbruket, og lagring og bruk i henhold til nytt gjødselregelverk. Du finner veilederen her:   Veileder- avløpsslam i jordbruket (pdf)  

Vannforekomster med dårlig tilstand - behov for redusert fosforinnhold i jord 

Nye vannforvaltningsplaner sendes på høring fra 1. november 2026. Fordi flere av våre vannforekomster ikke vil oppnå god tilstand i neste planperiode, er det behov for nye virkemidler og mer aktiv bruk av eksisterende virkemidler. 

Fosfor bindes ganske sterkt til jord, og endringer i jordas fosforinnhold skjer langsomt over år. Det er derfor særlig utfordrende å redusere påvirkningen på vannforekomstene fra jordbruksarealer med høyt fosforinnhold, uten å redusere avling. Vi ønsker oss innspill til nye tiltak, og vi vil prioritere midler over klima- og miljøprogrammet til prosjekter som adresserer denne utfordringen. 

Har du mangelfulle kantsoner langs vassdragene du grenser til?

Revegetering Vestfold har fått midler til innkjøp av masse planter (ulike små trær og busker) for tilplanting langs vassdrag der det er manglende eller mangelfull kantsone. Plantene deles ut gratis til bønder som ønsker å plante til der det er behov, i hovedsak i Vestfold fylke. Røttene til trær og busker bidrar til å binde jorda langs kantene av vassdragene og hindre erosjon ut i bekken. Det er også mulig å søke SMIL-midler til selve jobben med utplantingen.

For mer informasjon og kontaktpersoner, se nettsiden revegetering vestfold.  

Ut i skauen 2026

Skogselskapet Østafjells, sammen med skogeierlagene i Vestfold og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, inviterer til fire skogdager. Bli med på «Ut i skauen» og få inspirasjon, faglig påfyll og tips til å ta aktive valg i din skog! Passer for alle skoginteresserte – liten som stor!

Program:

• 20. sept, 12:00–15:30 – Botne: Foryngelse og ungskogpleie
• 24. sept, 18:00–20:30 – Sandefjord: Miljøinformasjon for skogeiere

TIL TOPPEN