English Norsk (nynorsk) Davvisámegiella Åarjelsaemiengiele

Informasjon til bonden 1-2026

Nr. 1 - mars 2026

Publisert 24.03.2026

Innhold:

 

Veiledningshefte RMP-tilskudd 2026 med foreløpige satser

Det er mulig å søke tilskudd til ulike miljøtiltak i jordbruket i Vestfold og Telemark. Miljøtilskudd kan søkes i tillegg til produksjonstilskudd, dersom du gjør en ekstra innsats for miljøet eller kulturlandskapet. I veiledningshefte for RMP-tilskudd finnes det en oversikt over miljøtiltakene og de foreløpige tilskuddssatsene.

Endringer for 2026

Les veiledningsheftet nøye før du setter i gang! Fra 2026 er det noen endringer i tiltakene, f.eks. i tiltaket «Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl». For tiltaket «Bruk av egenprodusert kompost» gjelder i 2026 de samme reglene som i 2024. Altså er det igjen tillatt å benytte råvarer fra nabogårder, forutsatt at komposten spres på arealer søker selv disponerer. Endringen kommer i kjølvannet av Mattilsynets fornyede tolkning av EUs animaliebiproduktregelverk. Les gjerne mer om nyhetene på side 5 i veiledningsheftet.

Foreløpige satser

Foreløpige satser er, sammen med faglaga, satt i påvente av resultatet fra jordbruksoppgjøret. Etter jordbruksoppgjøret vet vi hvor mye midler Vestfold og Telemark har for å gjennomføre RMP-tiltakene. Da gjør vi sammen med bondelagene en ny vurdering av de foreløpige satsene. I slutten av januar påfølgende år har kommunene behandlet alle søknader, og vet vi dermed hvor mange RMP-tiltak som er gjennomført. Sammen med bondelagene fastsetter vi da de endelige satsene. 

Hvem kan søke?

Det er et grunnvilkår for å motta regionalt miljøtilskudd (RMP-tilskudd) at foretaket må ha gjennomført tiltak på arealer de disponerer i søknadsåret. Å disponere vil si å drive arealet. Et foretak som leier bort arealet sitt er dermed ikke søknadsberettiget for det bortleide arealet. Søknad om RMP-tilskudd må i slike tilfeller sendes av leietaker.

I tilfeller hvor gårdbrukere kjøper eller leier et areal fra en gitt dato i søknadsåret, kan det oppstå tvil om hvem har disponert arealet i søknadsåret. Hvis flere foretak har drevet det samme arealet aktivt i vekstsesongen, gis tilskuddet til det foretaket som disponerte arealet 1. august.

Legg til rette for å gjøre miljøtiltak nå i våronna

Se vår nettside med mer informasjon om RMP-tiltakene.

Har du spørsmål?

Kontakt landbrukskontoret i din kommune.

Tilskudd til klimarådgivning

Tilskudd til klimarådgiving, som tidligere kunne omsøkes i RMP-søknaden, har nå blitt en egen tilskuddsordning. Foretak som har hatt klimarådgivning etter søknadsfristen for RMP 2025 kan søke tilskudd gjennom den nye ordningen. Søknadsskjema er snart klart og du vil finne mer informasjon om ordningen her: Tilskudd til klimarådgiving - Landbruksdirektoratet.

Søknader behandles og utbetales fortløpende gjennom året, men du må søke før det har gått ett år siden klimarådgivningen ble gjennomført. Det er Statsforvalteren som administrerer ordningen, og kan kontaktes ved spørsmål.

Gjødselbrukforskriften 2026

Den nye gjødselbrukforskriften trer suksessivt i verk. Viktige bestemmelser som gjelder i 2026, er:

  • Krav om gjødslingsplan gjelder alle som driver og gjødsler over 25 daa eller 5 daa poteter/grønnsaker (§26)
  • Alle som bruker gjødselvare, skal føre gjødseljournal (§ 27)
  • Å gjødsle eller kalke innmarksbeite krever kommunens tillatelse. I 2026 er det unntak for innmarksbeiter, der gjødslingsplan fra 2022 eller 2023 dokumenterer gjødsling (§17)
  • Hovedregelen for fosfortilførsel i 2026 er inntil 3,5 kg/daa. I noen tilfeller åpnes det for større tilførsel (§§ 20, 21)
  • Tillatt spredeperiode for husdyrgjødsel på eng uten nedmolding er 01.03-01.09, i noen tilfeller 01.03-15.09 (§§15, 36)
  • Statsforvalteren kan etter søknad, gi unntak fra de fleste bestemmelsene i forskriften (§§ 20, 32)

Forskrift og rundskriv inneholder presiseringer og muligheter ut over det som er gjengitt her. Slå opp og les Veiviser for gjødselbrukforskriften.

RMK

I januar 2025 ble regionale miljøkrav i jordbruket innført i Vestfold og deler av Telemark. Kravene er rettet mot arealer der det dyrkes korn og tilsvarende vekster, og arealer med grønnsaker eller poteter. Gjennomføringsgrad av vannmiljøtiltak var god allerede før innføring av kravene, men har økt ytterlige.

Arealet med direktesådd høstkorn og høstoljevekster er økt betraktelig. I tillegg er åkerarealet som er tilsådd med fangvekster økende år etter år, og ligger nå på et ganske høyt nivå. Et grønt plantedekke større deler av året er bra for å redusere både avrenning av fosfor og nitrogen.

Arealet som ikke blir pløyd om høsten og delvis har et grønt plantedekke om høsten har økt med 9 % sammenlignet med året før. Siden 2020 har arealet nesten doblet seg. Noe å være stolt av!  

Mer om regionale miljøkrav i jordbruket finnes på våre nettsider.

Økologisk melkeproduksjon

Det er behov i markedet for mer økologisk melk. Stortinget har vedtatt mål om økning til 10% økologisk areal, noe som innebærer over en dobling av arealet. Rørosmeieriet og dagligvarekjedene melder samtidig om stort underskudd av økologisk melk, mellom 30.000 og 120.000 liter hver uke i forhold til bestillinger. Underskuddet har vedvart siden august 2025, og anvendelsesgraden har økt fra 69% i 2024 til 80% i 2025. Markedsundersøkelser fra Kantar viser at 14% av befolkningen handler ofte eller alltid økologiske matvarer.

Norsk landbruksrådgiving tilbyr gratis økologisk førstegangsråd til gårdbrukere som vurderer omlegging.

Husdyrkonsesjon: kontroll av avlspurker

Regelverket for husdyrkonsesjon fastsetter grenser for antall avlspurker i besetningen. Ved kontroll vil vi etterspørre dokumentasjon som viser antall avlspurker på ethvert tidspunkt. Dette er en endring av tidligere praksis.

Vær oppmerksom på at avlspurker og årspurker ikke er det samme. Avlspurker er purker som har griset minst en gang.

Vi gjør også oppmerksom på at satsene for overproduksjon er hevet fra 1. januar 2026.

 

Grunneiere: Husk informasjon om brannfare

Med årets skogbrannsesong i sikte oppfordres grunneiere i Vestfold og Telemark til å sette opp tydelig informasjon om brannfare og det generelle bålforbudet i områder der folk ferdes.

God merking og lokal informasjon kan bidra til å forebygge branner og øke bevisstheten rundt trygg ferdsel i skog og mark.

På DSB sine nettsider finner du gratis materiell som kan brukes til skilting og informasjon: Kommunikasjonsmateriell DSB 

Ungskogpleie – du kan ikke la være!

Ungskogpleie er nødvendig for å få stabil skog i god vekst som produserer kvalitetstømmer. Alle skogeiere må ta ansvar for å få opp ny skog på arealene etter hogst. I mars har mange skogeiere brev med påminnelse om ungskogpleie. Les mer om hvorfor på Statsforvalterens nettside.

  • Alle kommuner gir 40 % tilskudd.
  • Bruk av skogfond gir ytterligere økonomisk gevinst.
  • Verdien av fremtidsskogen øker betraktelig etter ungskogpleie.
  • Du kan ikke la være!

Ut i skauen 2026

Skogselskapet Østafjells, sammen med skogeierlagene i Vestfold og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, inviterer til fire skogdager. Bli med på «Ut i skauen» og få inspirasjon, faglig påfyll og tips til å ta aktive valg i din skog! Passer for alle skoginteresserte – liten som stor!

Program:

  • 26. april, 12:00–15:30 – Brunlanes: Kantsoner – økologi, regelverk og skjøtsel
  • 28. mai, 18:00–20:30 – Horten, Falkensten Bruk: Fremtidsskogen – løvtrær og treslagsvalg
  • 20. sept, 12:00–15:30 – Botne: Foryngelse og ungskogpleie
  • 24. sept, 18:00–20:30 – Sandefjord: Miljøinformasjon for skogeiere

 

 

Bekjempelse av hønsehirse

Hønsehirse har blitt et utpreget problem i store deler av Vestfold, og nedre Telemark. Det er viktig å følge nøye med og sette inn tiltak.

NLR har mye informasjon om bekjempelse av hønsehirse på sine nettsider.

NLR har også laget en ‘kokebok’ for bekjempelse av hønsehirse som er nyttig å lese.

Nyhet fra Vestfold Bondelag: Klimasmart Bonde i Vestfold

Vestfold Bondelag har et pågående klimaprosjekt «Klimasmart Bonde i Vestfold» som startet opp for snart 3 år siden. Produsenter merker endring i klima og det gjelder å tilpasse seg, se mulighetene og utfordringene framover. Alle sektorer må kutte i klimagasser også landbruksektoren vi har forpliktet oss til et lavutslippsamfunn.  Vi har en klimaplan som skal hjelpe oss med å nå dette målet med ulike satsingsområder.

Prosjektet har siden oppstart oppfordret produsenter til å ta i bruk klimakalkulatoren (satsingsområde nr 1) og ta klimaråd for å lage en klimaplan for gården. Det har sakte, men sikkert blitt flere som har logget seg inn og fått hjelp av klimarådgivere til å lage tiltaksplaner.

Vi trenger å dokumentere norske tall og flere må ta i bruk kalkulatoren. Nå kommer det intensiver fra varemottakere som krever dokumentasjon på at man både har logget seg inn og tatt klimaråd.

Prosjektet har satt i gang flere møter hvor man i grupper sammen med rådgivere fra NLR, Nortura og Tine får både logget seg inn og laget tiltaksplaner.

Ta kontakt om dere er en gruppe som ønsker å få satt opp et klimagrupperåd så hjelper vi til med å organiseringen.

Prosjektet avsluttes i juni, så 4. juni arrangerer vi en markvandring/gårdsbeøk og diskuterer veien videre i klimaarbeidet. Følg med på grøntfagsenter.no her kommer det informasjon og program.

Ta kontakt med Silje.eckdahl@bondelaget.no tlf 915 95 593 for spørsmål eller ønsker om arrangement  

Nyhet fra Telemark Bondelag: Klimasmart Bonde i Telemark

Klimasmart Bonde Telemark er et treårig prosjekt med hensikt å spre kunnskap om klimaplanen, klimakalkulatoren, klimarådgivning og klimatiltak på gårdsnivå, og inspirere bøndene i Telemark til å gjøre klimatiltak på egen gård. Prosjektet skal bidra til at landbruket i Telemark gjør sin del for å oppfylle landbrukets klimaplan. Vi skal redusere klimagassutslippene og øke karbonopptaket, uten å redusere matproduksjonen.

Ambjørg Uverud er ansatt som prosjektleder i ca. 20% stilling. I løpet av prosjektperioden har det blitt arrangert bl.a. fagmøter, webinarer og klimakalkulatorverksteder. Frem mot sommeren er siste innspurt, hvor det i juni vil bli avholdt et arrangement for å markere avslutningen av prosjektet.

Ikke nøl med å ta kontakt med prosjektleder dersom du lurer på noe eller har ønske om et fagmøte om klima. Husk, vi kommer langt med god agronomi!

Nyhet fra Innovasjon Norge: Status for IBU-midler i Vestfold og Telemark

Vestfold

Det er for tiden svært høy etterspørsel etter IBU-midler (investerings- og bedriftsutviklingsmidler) i Vestfold. Den tilgjengelige rammen for 2026 er 34,78 mill. kroner. Per 13.03.2026 er det mottatt søknader med et samlet omsøkt beløp på om lag 75 mill. kroner.

Årets midler er i all hovedsak fordelt på innsendte prosjekter, og vi jobber nå med beslutning av disse. Innovasjon Norge er i dialog og holder aktuelle søkere orientert om videre håndtering av allerede innsendte søknader.

Det er fattet en felles nasjonal beslutning om håndtering av søknader som kommer inn etter at regionale rammer er fullt disponert. Nye søknader vil bli avslått, selv om tiltaket i utgangspunktet er innenfor IBU-ordningens prioriteringer.

Det åpnes for innsending av søknader til vurdering innenfor neste års ramme fra 1. oktober 2026. Disse sakene kan tidligst besluttes i 2027. Det presiseres derfor at tiltak der støtte fra Innovasjon Norge er en forutsetning for gjennomføring, ikke må igangsettes før tidligst etter at søknad til neste års ramme er sendt inn, og etter 1. oktober 2026.

Telemark

I Telemark er etterspørselen etter IBU-midler moderat. Den tilgjengelige rammen for 2026 er 42,87 mill. kroner. Det er hittil mottatt søknader med et samlet omsøkt beløp på om lag 25 mill. kroner. Søknader behandles fortløpende.

Finansierings­muligheter for vekst og utvikling i landbruket | Innovasjon Norge

TIL TOPPEN

 

Lenker

Tidligere utgaver av Info til bonden